Taxi møter krigen

Renault type AG er en av tidenes store Taxi-modeller. Men det var først da tyskerne kom at den ble berømt.

Jon Winding-Sørensen

Publisert onsdag 30.11.2011 - 13:54 Sist oppdatert lørdag 03.12.2011 - 00:02

<br>Renault Type AG:<br> — Renault Type AG:

Kanskje ikke Taxien som snudde krigen, men taxien som bremset krigen kan man utvilsomt kalle denne egentlig fullstendig malplasserte krigeren.

For en AG var en minibil, også i 1910 da de siste ble produsert. Så vidt over 1000 kubikk er ikke mye. Dessuten var bilene gamle, noen hadde hatt nesten 10 år i hard drosjetrafikk da de ble tatt inn i krigstjeneste.

Vi snakker første verdenskrig og den første høsten. Tyskerne begynte å nærme seg Paris, de hadde slått leir ved Plessis-Belleville mens de planla siste fremrykning. Dette er bare 50 km fra Paris – når du er på De Gaulle flyplassen er du halvveis.

Da var det general Joseph Galieni slo til. Han var militærguvernør i Paris, og han gikk til sin gode venn André Walewski som var sjef for hovedstadens Compagnie Francaise des Automobiles de Place (Selskapet for Automobiler med egne (drosje)holdeplasser)

Han hadde kontroll over rundt 600 av disse bilene, og de ble nå rekvirert til å frakte landets 7.de infanteridivisjon.

Bilene samlet seg på Invalideplassen den 6. september 1914, fire feltutrustede soldater i hver, og i løpet av natten kjørte de nordover med sine forsiktige 25 km/t som toppfart.

Dagen etter hadde Walewski fått tak i enda 100 biler, så den natten var det 700 kjøretøyer som var engasjert.

Rundt 6000 mann ble fraktet nordover på denne måten, klare til å kjempe grufulle kamper som farget elven Marne rød, men som hindret invasjon i Paris og som fikk dyttet tyskerne tilbake til elven Oise – der frontlinjen var nesten helt statisk de neste fire årene.

Og regjeringen, som hadde evakuert til Bordeaux, kunne vende tilbake til hovedstaden.

Den litt morsomme delen av historien er at da bilene returnerte til Paris, ble de kjørt til hovedkvarteret til Galieni. Der ble taxametrene slått av, og sjåførene fikk betalt den summen som stor på meteren – akkurat som om det hadde vært en helt vanlig tur.

For oss hører det også med at AG var den første nye modellen som kom i produksjon etter at Marcel Renault omkom i Paris-Madrid-løpet i 1903. Og den ble en kjempesuksess for fabrikken.

250 ble levert som taxi det første året, i 1905. Året etter gikk det 1000 og i 1907 1500 stk.. Det året kjøpte også London disse taxiene – 1100 gikk det dit. Fabrikken har ikke nøyaktige produksjonstall, men frem til produksjonen stoppet i 1910 snakker vi sikkert langt over 6000.

I dag er bilene ”fredet”. Det er vanskelig nok å eksportere antikviteter fra Frankrike som det er, men disse er umulige å finne.

En god del finnes imidlertid oversjøisk. Man vet at så mange som 315 av dem ble kjøpt av amerikanere som hadde forbindelse med WWI.

I Paris finner man to av dem i Musée de l’Armé (Hotel des Invalides) og en finner du i Meaux, Musée de la Grande Guerre – åpnet av president Sarkozy for mindre enn en måned siden.

Denne delen av taxihistorien har for øvrig sin egen gode hjemmeside: http://taxidelamarne.over-blog.com/