Vi har kjørt femte generasjon Lexus RX

Lexus-luksus. Det synes og føles med en gang du nærmer deg den nye bilen. Linjene er ikke overdrevne. Østens for tiden typiske harde «Ninja-design» er fraværende. Her er ingen overdrevne skarpe tegneserie-linjer.

Bilen skremmer ikke naboen. Lexus inviterer deg i stedet om bord. Moderne og elegant. Den spesielle tre lags dype Lexuslakken gjør at du får lyst til å ta på bilen. Eller kanskje la det være, fordi du ikke vil lage fettflekker. Temperaturen er tross alt 43 grader i skyggen av Californias brunbrente åssider.

Velkommen inn

Håpet om en mer temperert tilværelse er likevel nært. Når du nærmer deg bilen, åpner den dørlåsene på forhånd og inviterer deg inn. På innsiden fortsetter den til dels kjølige, eksklusive beskjedenheten. Det er passe temperert. Dette er opp til deg og din mobile applikasjon. Og det er ingenting som er for mye eller for lite. Bare pent og vakkert og temperert, også rundt deg.

Her er det ikke overdrevne mønstre i skinn og lær og plast og gummi og stål og aluminium, med tredoble sømmer i sterk kontrast. Og når du setter deg i førersetet er det uten å bli pint av tysk stålhard protestanthet eller italiensk katolsk trebenk. I stedet blir du til dels omfavnet av japansk Shinto. At naturens guder tar vare på deg. Mykt, men likevel bestemt. Og det er stille, enten du står stille, eller kjører stille, i 130 km/t. Dette er RX 450h+ og 500h oppsummert på enkleste måte. Lexus kan konkurrere med sine konkurrenter, men egentlig konkurrerer den bare med seg selv.

Flyter av gårde

Vi kan legge til at den kjører like elegant som den ser ut til. Hestekrefter? Akkurat passe. Ikke for mye, men hva skal du med for mye i Norge? Kjøreegenskaper? Elegante, godt hjulpet av sikkerhetssystemer i premiumklassen, som ikke er påtrengende under kjøring.

Omtrent et helt stillehav eller to unna sine europeiske konkurrenter når det gjelder sportslighet, men likevel med en styring som er vakkert presis. Dessuten er det stor grad av sportslighet i å sikte inn på alle de ujevnhetene og kumlokkene du kan finne, bare for å få bekreftet at det ikke var noe kumlokk der.

Understellet absorberer asfalten og beviser at oljegrus, ny eller gammel, egentlig er helt flatt. Det må likevel nevnes at 500h-utgaven med sitt helt nye understell er den mest tilgivende. De kaller det sport, men sport-innstillingen i det justerbare understellet er langt langt unna tysk sportslighet.

Til beskrivelsen må det tillegges at disse utgavene av RX slett ikke er langsomtkjørende biler. Tvert imot. Du bare merker ikke at det går hverken fort eller langsomt unna. Og bilen kjører fordømt presist. Opplevelsen er merkelig.

Dette er ingen Rudskogen-ekspress, men den tar deg like raskt fra Geilo til Norheimsund på Riksvei 7 som en Porsche Cayenne. Vel og merke hvis du holder deg innenfor 30 prosent marginen for norske fartsgrenser. Den er ikke akkurat underholdende, men når du er fremme er du også helt uthvilt. I sum, komfort, kontroll og «confidence», eller som Dennis Hauger sier: kånfidens.

To modeller

De er helt nye. Til Norge kommer det to modeller. RX 450h+, der plusstegnet betyr at den er en ladbar hybrid med cirka 65 km ren elektrisk rekkevidde og en systemeffekt på 309 hk. Ladbarheten og rekkevidden er helt nytt for Lexus. 0-100 km/t tar 6,5 sekunder når alle de tre kraftverkene er satt i drift. Dette gjør den på sedvanlig slurende vis, men du kan bruke girhendlene bak rattet for å holde bensinmotoren til låst turtall. Slurekassen, som baserer seg på å gi deg det gunstigste dreiemomentet, les kraften i motoren, til enhver tid, er sømløs. De elektriske motorene er sømløse. Sammen sviver enhetene sømløst.

På mange måter oppleves bensinmotoren som en elektrisk motor, bare at den lager svak bakgrunnslyd. For dere som kjører rundt med hest på henger, den trekker to tonn, kan vi opplyse at hesten trives bedre med slurekasse enn alt annet. Hesten, eller bikkjene for den sakens skyld, kommer mer avslappet frem til bestemmelsesstedet, og det gjør kanskje vi også.

Uansett kombineres motoren med to elektriske motorer, som i sum gir bilen firehjulsdrevet fremkommelighet når dette trengs. Og, du behøver ikke lade bilen via strømnettet. Den ordner det selv hvis du ofrer litt bensin på det. I sum kan du altså kjøre elektrisk til og fra arbeid og lignende. De fleste kjører ikke mer enn 65 kilometer hver dag. Og holder du deg innenfor dette, er bilen like hygienisk forurensningsfri og samfunnsengasjert som de helelektriske.

Elektrisk bak

Toppmodellen, RX 500h er en ordinær hybridbil. Denne lanseres med en firesylindret bensinmotor og turbo i kombinasjon med to elektriske motorer og en åtte trinns automatgirkasse. Nota bene! Altså ikke sluregirkasse. Kombinasjonen skal gi en sterk V6-ytelse med 20 prosent firesylindret drivstoffbesparelse.

De fleste vil ikke ofre denne nye hybrid-kombinasjonen en tanke, men dette er faktisk helt nytt for verden. Direct4-firehjulsdrift og dreiemomentkontrollsystem er nytt. Firehjulsstyring er nytt. Det gjør bilen meget enkel å lukeparkere med. Bakhjulene er motstyrende. Og elegant stabil når bakhjulene er medstyrende.

Dette merkes særlig under kjøring på svingete veier, men også under filskifte på sporet veibane. Systemeffekten er 371 hk. Akselerasjonen fra 0 til 100 km/t, en ubetydelighet når det gjelder denne type bil, er kanskje ikke av de raskeste målt mot de nærmeste konkurrentene (elbiler), 6,2 sekunder. Hvor ofte trykker du gasspedalen i bunn? 500h leveres, og dette er langt viktigere, standard i Norge med F-sport eksteriør og interiør.

(saken fortsetter)

Komfort og selvtillit

Hva er forskjellene bortsett fra en ytelse som ingen kjenner forskjell på? 0,3 sekunder er nemlig ikke en gang av akademisk interesse? Begge utgavene oser av komfort og selvtillit. Begge vil koste rundt én million kroner og trolig litt over det hva angår toppmodellen. Og herom strides de lærde. Selv synes jeg setene og interiøret i 500h er bedre og tøffere enn i 450h+. Slett ikke alle var enige med meg. 500h styrer mer presist og er mer agil når det kjøres aktivt. 450h+ kjører elegant og avslappet, men absolutt presist.

Jeg liker å kunne kjøre helelektrisk, selv når rekkevidden bare er 65 kilometer, men batteripakken gjør bilene tunge. Typen fjæring, synes jeg, gir for eksempel under passering av fartsdempere, en litt «daskete» følelse. 500h er ikke sportslig, bare mye mer effektiv elegant under utførelse av samme øvelse.

Understellet på 500h med den medstyrende bakakselen gir en usedvanlig rett vei på svingete asfalt. De fleste vil ikke merke forskjell, rett og slett fordi de ikke kan sammenligne de to bilene, og 450h+ er super nok. Forbausende presis i forhold til komfort.

Akselerasjon?

450h+ kan kjøres på ren elektrisk drift. Det er blant annet en stille fordel. Når den trenger ekstra effekt, går elektrisk motor nummer to på jobb sammen med bensinmotoren. I 500h er det hybrid aktivitet for å senke bensinforbruket.

Det skal nevnes at automatgiret føles sømløst. Som nevnt, når du girer automatgiret i åtte trinn med hendlene på rattet i sport-modus napper det ikke akkurat til. Sport-modus i Lexus 500h er komfort-komfort-komfort-modus i forhold til de tyske konkurrentene. Herlig. For den girer i praksis like raskt. Forskjellen til konkurrentene kan måles i kaffebeger. Lexus kan kjøres med høyre pedal helt i bunn uten at du må sette på lokket på koppen mellom hvert girskifte.

Min personlige mening

Smak og behag og politikk og religion skal, sier de vise, ikke diskuteres. De kaller dette for Tazuna-cockpit. Lexus forklarer dette med hvordan rytteren har kontroll på hesten, altså føreren av bilen. Det skal være minimalistisk. Som sjåfør skal din konsentrasjon være vei, bil og kjøreforhold. Alt overflødig er tatt bort. Og det synes. Det er ikke for mye av noe som helst og det er veldig fint.

Likevel. Jeg synes det er litt merkelig å sette meg inn i en Lexus anno 2023 og merke at interiøret, les skjermene, innholdet og utførelsen av dette, ligger litt etter Mercedes-Benz. Det er ingenting som imponerer meg, annet enn at de heldigvis har beholdt den analoge volumknappen til lydstyrken på mediaanlegget. Bare det er nok i seg selv til å foretrekke denne bilen. Når det kommer til grafisk design, vil jeg omtale dette som konservativt. I seg selv er dette greit nok, kjøperne vil rett og slett ikke ha for mye digital hverdag om bord.

Likevel er det massevis av flotte fine opsjoner og applikasjoner. Desto vanskeligere blir det å velge fra menyene, som må læres. Har du digitalteknisk utdannelse eller fyller 25 til jul er navigeringen i menyene slett ikke komplisert. Med tanke på at du får 7500 kroner i bot og tre prikker om du tar i mobiltelefonen, burde dagens dashbord gi 300 prikker og fengsel. Der er ikke Lexus alene. Derfor er det greit å snakke med både «Siri» og til dashbordet på norsk eller engelsk. Det fungerer faktisk. I alle fall hvis dialekten din er god.

I stedet for analoge brytere er det digital kontroll av klimaanlegget, som alltid er tilgjengelig uansett meny. Bra. Dette har også konkurrentene, som dermed ikke gir noe minus for Lexus.

God oversikt

Jeg liker sittestillingen, og i særdeleshet utsikten fra førersetet. Lexus har trukket a-bjelken tilbake og gjort den rettere på et vis. Eller i hvert fall nærmere. Jeg kan faktisk se rundkjøringen på venstre side når jeg kjører gjennom den, og parkering er mye enklere enn hos konkurrentene, bortsett fra at jeg også kan trykke på en knapp, og så parkerer den av seg selv. Det kan konkurrentene også. Alle kjøre- og sikkerhetssystemer er selvsagt på høyde med de beste. Og så, svært viktig for meg, jeg slipper å snu på hodet for å se i speilet på venstre side. Jeg flytter kun blikket. Jeg leser trafikken uten å snu på hodet. Bra!

Trivselsfaktoren. Nye Lexus RX fornyer RX. Konservativt. Forsiktig. Moderne. Ikke for moderne. Fint. Kjøperne som kjenner Lexus, vil elske den nye. Naboen vil ikke merke at du har kjøpt en premium ny bil, bortsett fra at de vil stusse over den overdrevne grillen bilen ikke trenger. Det er en trend. Lexus må følge konkurrentene.

Og nye kjøpere vil komme til Lexus 450h+ og 500h. Kanskje ikke så mye i Norge akkurat nå. Vi er svært elektrifiserte, men kan vi håpe på 200 biler i året? Om vi tenker oss bare noen få år fremover så vil særlig 450h+ stå høyt på bruktbil-listene. Og. For en bil! Dette er i all beskjedenhet Lexus-luksus i praksis.

Konklusjon

Konklusjonen etter prøvekjøringen? Lexus RX er en elegant SUV som tydelig presenterer og representerer japanske verdier. Komfort. Kontroll. Kånfidens. Tazuna-interiøret er mer en smakssak, men det er definitivt tiltalende. Bilen kjører meget elegant om ikke akkurat sportslig. Perfekt for Norges fire årstider, som av en tilfeldighet også matcher de japanske.

Høydepunkter Lexus RX 500h

• Firesylindret bensinmotor med turbo og åtte trinns automatgir
• 371 hk og 550 Nm
• 0-100 km/t på 6,2 sekunder
• Elmotoren bak yter 80 kW
• Nikkel-metall-batteri, bipolar struktur
• Direct4 firehjulsdriftsystem
• Aktiv fordeling mellom front- og bakaksel
• Oppfører seg som bakhjulsdrevet
• 400 mm bremseskiver med regenerering
• Lagrer kraft bak når du bremser og gjør at bilen ikke lener seg nedover/forover under nødbremsing

Høydepunkter Lexus RX 450h+

• Ladbar hybridbil
• Batterikapasitet 18 kW (gjelder begge)
• Bensinmotor uten turbo
• Trinnløs transmisjon
• E-force (elektrisk motor) på bakaksel lager firehjulsdrift
• 309 hk – 0-100 km/t 6,5 sekunder
• 400 mm bremseskiver med regenerering
• Lagrer kraft bak når du bremser og gjør at bilen ikke lener seg nedover/forover under nødbremsing