BilNorges Messeavis – tirsdag

Mandag kl. 11.00

Underlig, men det hadde så å si nesten ikke skjedd en ting siden i går. Gulvene akkurat like tomme, selv om det skjedde masse i høyden. Bannere og plakater hengt opp, vegger snekret, spot’er og kanoner montert. Noen bannere var åpenbart så store og hang så høyt at nabostanden hadde klare synspunkter, til tider så vi ledere i Norges Varemesse innkalt som meklingsmenn, men det later til at alt ordner seg.

En av de standene som virkelig var tom, og da mener jeg tom, var Hondas. Men høyt oppe på bakveggen hang det et banner som tyder på at nå har Hondafolket lært et og annet om catchy slagord av Suzukis kreative krefter. "25.000 nye norske Hondaeiere i 2004" sto det med store bokstaver.

Ikke noen dårlig tekst på en bilutstilling.

Vi er forholdsvis sikre på at dette er en bilutstilling, og at det ikke har vært solgt 25.000 nye (og evt. brukte) Hondaer i Norge i år. Men siden det ikke var noen der å spørre går vi ut fra at her snakker vi motorsykler og kraftaggregater og alt annet med Honda-navnet på.

Peugeot, dere har noe å lære, hvor mange pepperbøsser går det i år?

Noen følelse av at de store hallene skulle fylles opp med mange hundre biler hadde vi imidlertid ikke. En enslig Mazda under skreddersydd deksel kunne ikke alene få opp stemningen.

Mazda5 er så ny at den vil du ikke få se i butikkene før i annet halvår 2005.

Det hjalp da at vi tok en tur utenfor. Fem AutoLink-transportere etter hverandre. Seks biler eller no’sånt på hver. I hvert fall var alle fem losset, og parkert på geledd på under 15 minutter. Imponerende.

Selv fikk vi beskjed om at vår transport, med drømmebilen vår fra Torino hadde startet fra Gøteborg tidligere på dagen og var på vei mot Lillestrøm. Vi brukte et halvt døgn på å laste den der nede, og da med hjelp av Italdesign som hadde bygget bilen. Hvordan skal vi klare å losse den tro?

Bilen, Italdesign Alessandro Volta, som vi er beskjedne nok til å kalle utstillingens flotteste kan du for øvrig lese alt om i den nyeste utgaven av BIL. Og siden det er så nytt at det først kommer i morgen, kan vi råde deg til å ta en tur bortom standen vår i Hall B i dag. Jeg ser ikke bort fra at du klarer å lure et eksemplar ut av den av oss som måtte være til stede.

Les alt om BILs Superbil, men egentlig ikke før bladet skal være ute, onsdag, åpningsdagen.

Så tikker det inn en melding om at jeg snart kan hente presseakkrediteringen på Utstillingskontoret. Der har Trude Stjernholm skrevet ut presseakkreditering til rundt 60 journalister. Som sikkert er i utmerket stand til å finne sine egne historier.

For, underlig er det at en bransje som sysselsetter tusenvis av velkvalifiserte personer, som sørger for ypperlig teknisk kompetanse på det ytterste nøgne skjær, som omsetter for milliarder og som sørger for et av de største bidragene til felleskassen – og som er befolket av noen av næringslivets skarpeste informasjonsmedarbeidere – ikke har en ting å fortelle.

Ingen pressekonferanse i forbindelse med utstillingen, og akkurat nå, to døgn før åpningen, er det bare Anita Svanes hos Opel-Saab som har sendt ut innbydelse til en smule orientering for pressen. Egentlig ganske utrolig.

Men hør her: Man skulle i hvert fall tro at det lå en og annen historie på utstillingens presseside. Sjekk etter selv, du finner et par. Blant annet en som forteller at svenske Königsegg er en serieprodusert bil!

Men den beste er denne. Tittelen er jo lovende: NYHETER FRA PARIS, står det og når du klikker på overskriften dukker følgende omfattende, nyhetspirrende, orienterende artikkel opp: ”Mange bilforhandlere melder om Norgespremierer, facelifts, spesielle biler og muligens konseptbiler på utstillingen”.

Og det var det. Attpåtil illustrert av noe som ser ut som en tre år gammel Mini.

At ikke arrangørene har gjort noe ut av trekkplastre som Opels Trixx eller Volvos SCC, førsteklasses konseptbiler, sjeldent vist frem, er ganske utrolig. Og å bygge utstillingens plakat rundt en dårlig modellbil som forestiller en klassiker som slett ikke finnes på utstillingen virker også ganske smart, det var som kjent nok annet å ta av. Alessandro Volta for eksempel (i all beskjedenhet).

Opel er en av dem som løfter utstillingen ved å hente hjem et spennende konsept, her er smarte TRIXX.

Dere får unnskylde meg en stund, og heller gå ut en tur, mens jeg forteller om Volvos Safety Concept Vehicle. Utviklet av Volvos Monitoring og Concept Center i California under Dough Frasher. Geza Loczi jobbet med taklinje og frontrute, inklusive de luftige A-stolpene, John Kinsey gjorde fronten, Frasher sto selv for profilen under vinduene og Stefan Jansson gjorde hekken. Bilen ble bygget av Italdesigns prototypeverksted i California og fikk Automotive News’ pris for årets beste prototype. (”Du store verden så mye de folka veit, men hvem bryr seg egentlig?”)

Mandag 11.45

Ferdig med sutringen over at man ikke benytter anledningen til å fortelle pressen litt om hva bilbransjen egentlig er og hva den betyr, var tiden inne for en pølse. Det ble en klar nedtur. Hanne var ikke der (se gårsdagens messeavis) og sjalusien trukket ned. Derimot var en annen kiosk lenger ned i Vrimlegaten åpen, men hva slags pølse var det? Noen flate skinkeskiver mellom varm, tørket loff ble vi budt. Hanne, kom tilbake, alt er tilgitt.

Ikke spor av en eneste pølse der i går.

Mandag 12.05

For å trøste meg ruslet jeg opp i overetasjen i Hall D igjen. Og ganske riktig, Olabilene skuffet ikke. Nå var det kommet enda flere av søndagens finalister, og blant disse kan du også stemme frem den tøffeste av de tøffe. Flintstoneutgaven var praktfull. Den med et stort luftfilter på finerpanseret og sticker med Powered by Weber var glimrende, og bilen fra Team Rack så ut som en ekte amerikansk Midget. Opptur igjen.

Hver dag kommer det nye finalister til søndagens NM i Olabil.

Strålende tilnærming til Fred Flintstones praktbiler

Denne kommer fra Kjelsås og ikke fra en amerikansk midget-racerbane

Mandag 12.20

Mange biler begynner å bli parkert utenfor, men lett sjenert med snuten inn mot veggen. Jeg tok en pause og dro på jobben.