En Lotus som forvirrer

For de fleste av oss nok Lotus fremdeles Se7en og smarte Formel 1-biler som vant, blant annet fordi Colin Chapman, geniet bak, leste reglementet bedre enn konkurrentene og fordi de hadde Jim Clark som sjåfør.

Lotus er lav vekt – alle som har hatt fornøyelse av å kjøre Elise en gang vet hva lav vekt betyr på krevende strekninger – da er ikke overvekt av hester viktig.

Og Lotus er at én og samme komponent kan brukes til minst to formål samtidig – det er også med på å holde vekten nede og funksjonaliteten oppe.

Les også: Superbilen er endelig definert

Bilene derfra har vært tilgjengelige for de fleste. Aldri billige riktignok, men Se7en kunne du bygge selv, gjerne med en sideventilert Ford 1,0-motor – den gikk som en bombe uansett. Og du finner fint brukbare brukte Eliser den dag i dag som de fleste vil ha råd til.

Dessuten har de alltid hatt greie navn: Elite, Evora, Eclat, Excel, Esprit, Exige, Europa, Elan.

Er det rart skepsisen begynte å markere seg da jeg hørte navnet på den nye?

Evija!

Selv om jeg ikke aner hvordan det uttales får jeg assosiasjoner til Sevilla uttalt på det jeg tror er spansk.

Er det et navn på en hyperbil?

Eller enda bedre spørsmål: hva skal Lotus med en hyperbil?

De som var der husker fremdeles med grøss Paris-utstillingen i 2010 da Lotus presenterte fem konseptbiler, den ene mer overstadig enn den andre.

De holdt på å knekke nakken på den – og ingen av bilene ble realisert.

Etter det har Lotus fått ny eier, Geely har overtatt. Og ny sjef. (Men den samme designsjefen forresten, Russel Carr) Og – hadde vi håpet – kanskje hadde Lotus funnet veien hjem igjen.

Er det noe verden ikke trenger, er det enda en firehjuling med mange tusen hester, skikkelig grunnflate og plass til to!

Tenk om de kunne gitt oss en mager sportsbil igjen, med glade kjøreegenskaper. Eller en smart, ukomfortabel, litt bråkete langtursbil, som alltid resulterer i et øre-til-øre smil.

I stedet kommer de opp med en bil der du for det første må lære hvordan navnet uttales. (Bare det at de må skrive i pressemeldingen at det skal uttales ‘E-vi-ya’ viser jo hvilken bærtur de er på nå).

For det andre, med en oppskrift som allerede er så sliten at det støver av den.

Batterielektrisk, 4-hjulsdrift med mengder av smart torque vectoring. 2000 hk, 1700 Nm. Mer enn 320 km/t. 4,5 x 2 meter (112 cm i høyden). Nesten 1700 kg (Colin Chapman roterer i sin grav).

Og – av spesiell interesse for norske motorjournalister: Nei – du får ikke hengefeste til den. Ja, rekkevidde på 400 km.

Men heldigvis er det opplagt at bilen også har noen smarte selskapstricks her og der.

Russell Carr forteller om venturier hentet fra Le Mans biler for å holde marktrykket oppe og bilen nede, og samtidig senke luftmotstanden. Det er ikke mye forstyrrende aero på utsiden – men det finnes en regulerbar spoiler.

Interiøret er jeg mer skeptisk til, det ser ut som en designskoleskisse, med quad-ratt og flytende midtkonsoll med mengder av sekskantede brytere og et veldig frittstående dashbord.

Under skallet vet vi lite om, men opphengningen er beskrevet som noen spesielle Multimatic-dempere – tre foran og tre bak, der den «overflødige» skal dempe det pressemeldingen kaller ‘heave’. (Uansett hva det er, aldri noe jeg tidligere har vært plaget av på en Lotus).

Det hele låter som noe push-rod, anti-roll system, men foreløpig har jeg ikke peiling.

Derimot ser jeg med sorg at de også har forlatt sin karakteristiske, halvt norske, aluminiums-struktur, og bygger hele bilen opp rundt en sentral kullfiber-monocoque.

Også når det gjelder prising følger denne nye Lotusen oppskriften til alle andre søvndyssende hyperbiler fra de siste par årene.

Den vil koste deg 1,7 millioner pund, og du må betale £ 250.000 for å få reservert deg en slot. Produksjonen skal starte neste år.

Og den skal – tro det eller ei – bygges i bare 130 eksemplarer, for å gjøre den til «en av verdens mest eksklusive biler».

Hvorfor 130?

Jo, interntypenummeret er 130!

Jeg vet at 122 var Evora, og jeg har omtrent kontroll opp til 124 – men hvor er de som kom etter?

Sorry, jeg er sikker på at de fleste andre omtaler du leser beskriver dette som en fantastisk oppskrift på noe som må bli en fantastisk bil.

Selv lengter jeg tilbake til 7, 14 og – kanskje spesielt – 26. For ikke å snakke om 111, den jeg nevnte, som er både aktuell og attraktiv fremdeles.