Villdyr i sommersol

Først publisert i bladet BilAutofil nr. 6-2023

Priser og data var riktige da bladet ble trykket, men kan ha endret seg siden.

Bare for å slå det fast før jeg går videre. SL har alltid vært for de få, skal fortsatt være det og derigjennom en uoppnåelig drøm for de mange.

– Jeg kunne levd greit med denne som bil nummer to, kommer det blasert fra en Mercedes-venn med to forholdsvis nye stjernebiler i garasjen, ni års SLK-historikk og 10 Mercedeser på samvittigheten.

Billigutgaven

Vi har nettopp lagt bak oss noen timer i «billigutgaven» SL 43 på underholdende veier på begge sider av svenskegrensen. Med lite trafikk var det enkelt å konkludere med at utflukten var verd hvert eneste minutt. Her er det ikke bilen som svikter, men frykten for å bli knepet rundt neste sving.

Ut av en firer med bare to liters volum har AMG skremt 381 hk/480 Nm, men med 200 hk mindre enn i SL 63 gjør 43 fortsatt jobben som den sportsbilen AMG har ment den skal være. Selv om den taper i sprint til 100 km/t mot mange elbiler, Volvos aller minste, EX30, drar eksempelvis greit fra SL 43 som trenger 4,9 sekunder, skal det godt gjøres å holde følge med SL når svingene kommer tett på. Sånn sett gir 160 kg mindre vekt enn i SL 63 (lavere motorvekt og kun bakhjulsdrift) riktigere vektbalanse og enda bedre dynamikk. Husk bare at Porsche 911 Carrera cab fortsatt veier 160 kg mindre enn SL 43.

Mangler gromlyden

Det som virkelig mangler i SL, og som trolig er årsaken til at så mange av kjøperne legger på drøyt 1,1 million kroner for å få det grommeste: V8-lyden. På dette nivået spiller pris neppe noen avgjørende rolle, og selv med race-programmet eller sportseksosknappen inne, blir lyden litt fislete. En rekkesekser slik BMW valgte i Z4 M40i hadde gikk et langt herligere lydbilde.

Så det naturlige spørsmålet å stille i forhold til SLs historie er hva Mercedes egentlig vil med denne bilen? Skal SL være en potent sportsmaskin som trives godt på Nordsløyfa, eller skal den være for de lange reiser med høy grad av komfort slik forrige generasjon SL var?

Ukomfortabel

Det overraskende med SL 43 er fastheten på grensen til å være ukomfortabel på reiser hvor baneegenskaper ikke betyr noe som helst, og den er direkte ukomfortabel og upraktisk i bykjøring selv med bakakselstyring.

OK at det med SL 63 kan være fristende å legge fristundene til Rudskogen, men ikke like fristende med det slappere frasparket SL 43 gir ut av svingene.

På veien er du konge med SL. Men til tross for nydelige seter og all mulig komfort inne i bilen – så som luftskjerf, vindskjerm som knapt slipper noe inn i kupeen bakfra, kjøling og massasje i setene og strålende lyd fra Burmester-anlegget, var 500 km uten stopp langt nok.

Ubrukelig baksete

Jeg hører at jeg oppleves surmaget her, og de fleste som ikke har råd til å kjøpe SL drømmer om å eie en. Mange var de lange blikkene mot nøkkelen under noen dager vestpå. Å få hjelp til kjørebilder var som å vifte med billetten til en drømmedag på asfalten.

(saken fortsetter)

Så viste det seg at bilen i det minste også egnet seg som «solstudio» ut mot havet.

SL 43 krysser av på alle de fire essensielle punktene for en kabriolet: Stofftak, bensinmotor foran, bakhjulsdrift og to seter. Nei da, jeg vet at SL har baksete, men så ubehagelig å sitte der at selv ikke barn bør utsettes for lidelsen, så da tjener rommet som ekstra bagasjeplass.

Holder akkurat

Bagasjerommet på 213 liter (240 liter med taket på), holder til to kabinkofferter og et par små bagger. Akkurat nok til en kort ferietur for to.

Nå bryr neppe kundene som blar opp for SL seg om forbruk. Drivstoffet utgjør for denne type biler en marginal kostnad, men det skal fireren ha at så lenge den ikke pushes, går den nærmest på lukten av bensin. 603 kilometer med snittfart på 70 km/t (ja, vi er i Norge), endte med 0,73 liter per mil.

KONKLUSJON

Lekker med utpreget sportslige egenskaper på bekostning av komfort og med fislete lydbilde til såpass potent bil å være.