El så det holder

Det er mulig det er jeg som er for kynisk. Men nå virker det som om alle rekker opp hånden for å vise at ”jeg kan også”.

Nissan er på markedet (et par) med sin elektriske Leaf, en bil på en sterkt modifisert kjent ramme, men en så dedikert, kompromissløs elbil som man kan håpe på.

LES: Vår prøvekjøring av Nissan Leaf

Mitsubishi minnet oss på, bare uken etter, at deres elektriske utgave av mikrobilen ”i” nå er i butikkene. Deretter valgte VW og Audi å kjøre to kjempepresentasjoner hvor de fortalte om hva som ville komme.

LES: Vår prøvekjøring av Mitsubishi i-Miev

Og denne uka ble vi hentet til Valencia for at Mercedes-Benz skulle fortelle oss at de egentlig var de flinkeste i verden på alternative drivlinger.

Mangfold
De imponerte – først og fremst med utvalget de hadde tatt med seg.

En bråta elektriske A-klasser, mengder av B-Klasse med brenselcelle, et par håndfuller med elektrisk Smart, el elektrisk SLS, som vi for sikkerhets skyld fikk kjøre på en liten sektor av Valencias ikke veldig vellykkede Grand Prix gatebane.

De viste også en elektrisk Vito, men den må du til www.YrkesBil.no for å få vite mer om.

LES OM ELEKTRISK VITO HER

Det er egentlig den elektriske A-klassen jeg er mest opptatt av. SLS’en vet vi er rask, og elektrisk akselerasjon er imponerende.

Og brenselcellebilen regner jeg med å få mer av en annen gang, der har jeg vært med siden anlegget fylte varerommet i en svær varebil, og nå legger de den under gulvet på en B-klasse og den byr på alt du måtte ønske deg av dynamikk og rekkevidde.

El-Smarten nøyde jeg meg med et par kilometer, bare for å få bekreftet at den er jeg ikke spesielt overveldet av, og Vito – som sagt – fikk jeg mye glede av.

LES: Vår prøvekjøring av Smart Electric i New York

A-klassen var også helt grei. Men man skal være mer poet enn meg med mye større fantasi enn jeg har, for å kunne gjøre beskrivelsen av en el-bil lesverdig.

Sterilt
Du setter deg inn, trykker på en pedal og kjører. Noen, hva skal vi si, emosjonell interaksjon mellom bil og menneske, finnes ikke. Det kan etter en stund bli så sterilt at du tenker aktivt på å kjøre inn i noen, bare for å få slått fast at det finnes fremdeles levende mennesker i levende maskiner her.

Men dette er selvfølgelig tøv. En el-bil skal ikke få hjertet til å slå fortere, den skal derimot utføre en nyttig jobb og – får vi håpe, selv om det ikke er sikkert – belaste miljøet mindre enn det den tilsvarende bilen med forbrenningsmotor gjør.

Men det virkelige problemet har jeg ikke der – A-klasse på strøm sto ikke tilbale for andre biler på strøm – på et område var den faktisk bedre. Rekkevidden ble oppgitt til enten ”over 200 km” eller til ”255 km” – mer enn 40 prosent bedre enn Golf-protoypen for eksempel.

Bedre integrasjon
- Åssen har dere klart det? Spurte jeg.

- Bedre integrasjon av batteri og motor, var svaret.

- Hva betyr det?

- Bedre integrasjon av batteri og motor.

- Greit, det betyr altså at drivlinjen deres er mer effektiv enn de andre sine?

- Ja, var det klare svaret.

Og det var her det begynte for alvor. Mercedes forteller ikke hva denne bilen veier (bare at batteriene veier 355 kg). Men vi vet at batteriene er på 36 kWh og at motoren er på 70 kW.

Leaf har 80 kW, 24 kWh, veier litt under 1600 kg og oppgir en rekkevidde på 160 km.

Golf forteller om 85 kW, 26,5 kWh, 1545 kg og 150 + km rekkevidde.

Hvis vi bare regner med lineære verdier her, og forutsetter at A-Klasse veier omtrent det samme som disse to, kan vi i hvert fall slå fast at ”bedre integrasjon av batteri og motor” i hvert fall ikke har gitt bedre effektivitet.

Fremdeles er det åpenbart slik at batteriteknologien og elektronikken og kjemien er slik at alle egentlig stiller likt.

Langt frem
Så var det snakk om hva budskapet egentlig var? Ville Mercedes forberede markedet på at nå kom A-Klasse med disse spesifikasjonene og at den var klar for kundene?

Ja og nei.

Den ble ”serieprodusert” på samme linje som den vanlige A’en, men i bare 500 eksemplarer. De skulle leies ut til utvalgte kunder, 4 år, 60.000 km, for 900 euro per måned. Da var evt. service inkludert. Dette skulle produsenten utnytte ved å samle brukererfaringer.

En kollega slo da fast at fire års erfaringer, start neste år, vil kunne samles inn i 2015. Deretter skal de evalueres og så implementeres i produksjonsutgaver. Med andre ord: erfaringene fra dette stuntet vil vi kunne dra nytte av i en 2020-modell.

Det ble selvfølgelig også spurt om de ikke kunne samle erfaringer fra alle el-Smart kundene – bilen er jo på noen markeder omtrent nå, samtidig som noen nevnte at helt siden A-Klasse ble lansert i andre halvpart av nittitallet, har vi fått høre at den spesielle sandwichkonstruksjonen av gulvet gjorde den ideell som el-bil. Så hvorfor ser vi den først nå?

Det hele begynte å bli veldig kuriøst, men da jeg trodde jeg kunne gjøre det enklere for vertskapet ved å spørre om vi kunne vente de samme spesifikasjonene i den nye A-klassen, 2012, og da mente jeg de samme 70 kW og de samme 36 kWh, fikk vi den veldig overraskende opplysningen at den skulle ikke få sandwich-gulv (en blindveiepoke er med andre ord over) og at den nye A klassen skulle komme med bensin og diesel, men ikke som elektrisk.

Så hvorfor er vi her da? Hva er det som kommer som elektrisk fra Mercedes-Benz?

- Styret har ikke gitt oss tillatelse til å si hvilke el-bil løsninger vi arbeider med fremover.

Greit.

Jeg kan i hvert fall fortelle at jeg er en av de få som har kjørt en nesten produksjonsklar elektrisk personbil fra Mercedes. Problemet er at jeg aner ikke hvorfor.