Venturi imponerer

Det var fire ingeniører fra karosseriprodusenten Heuliez som slo seg løs og skapte sin egen sportsbil i oktober 1984. De kalte den Venturi, etter den spesielle aerodynamiske effekten som blant annet kan brukes til å klistre bilen til veibanen.

Skal vi antyde at bilen ikke satte enorme spor etter seg. 700 ble produsert i løpet av de nesten 20 årene. Og at de rotet seg bort i Formel 1, med Larousse i 1991, hjalp jo heller ikke noe særlig.

Men så overtok Monaco-baserte Gildo Pallanca Pastor kontrollen over merkevaren, da vi så vidt hadde begynt å skrive årstallet med 2. Og deretter har det ballet på seg. Ikke med så mye produksjon akkurat, men det ene fantastiske prosjektet etter det andre – alt sammen basert på strøm fra batterier, vindmøller, solceller, hydrogen eller hva det måtte være.

Bugatti-samler
Egentlig var det litt underlig at han skulle være så interessert i grønn drift, selv var han en av de store samlerne av Bugatti EB 110 – den italienske, og har hatt et par hårete oppvisninger med Bentley eller Bugatti på dypfryste finske innsjøer.

Men han er sikkert smart nok til å skjønne at grønt, koblet opp mot prestasjoner som de Venturi tilbyr, og med en design som Sacha Lakic tegner (LES MER HER), må bli spennende.

På tross av at det altså ikke er noen åpenbar produksjon, blir prosjektene derfra stadig spenstigere, så før eller siden må det jo skje noe i markedet også.

Shanghai-Paris
Til denne Paris-utstillingen hadde Venturi to store stands. De viste for det første sine tre store Global Challenges: Få en Berlingo, drevet med strøm fra batterier, ”Powered by Venturi” fra Shanghai til Paris i 2010, sette ny fartsrekord for el-bil på Bonnevilles SaltSletter og bygge et kjøretøy som kan fungere under ekstreme polare forhold.

Den siste ble vist for første gang her i Paris torsdag. En weasel-aktig bil, Venturi Antarctica heter den, som skal til Prinsesse Elizabeth-stasjonen nær sydpolen for 2011/2012 sesongen.

Bilen er stapp full av innovasjoner, batterier som kan lades opp ved hjelp av vindgeneratorer, for eksempel, et helt nytt belte som skal kunne drive den bare 1200 kg tunge bilen (1000 kg nyttelast!) med 40 km/t, og betjening fullstendig by wire som fint overlever ned til minus 50. Rekkevidde, fulladet og ved så lave temperaturer er faktisk 150 km.

Rekordbil
Den neste oppgaven, med en horisont fra 2009 til 2012 og som gjøres sammen med Ohio State University, er å sette fartsrekord for el-bil fyrt av hydrogenbrennende brenselceller. Bilen er døpt Jamais Contente, - Aldri Fornøyd – etter en mer enn 100 år gammel fransk el-drevet rekordbil, og målet er mer enn 487 km/t.

For to måneder siden var bilen i Bonneville, riktignok med batterier og ikke brenselceller, og gjorde greit unna 495 km/t – offisielt FIA-målt, med en registrert topp på hele 515 km/t. Dermed har Venturi fartsrekorden for el-biler, men brenselcelle-biten står igjen.

For de som er interessert i å bygge en slik rekordbil: her snakker vi om 400 kg batterier, 800 hesters el-motor, en samlet vekt på 1950 kg konsentrert inne i en sigar som måler 11 x 1 x 1 meter. 2 fallskermer hjelper bremsene på enden av den flygende kilometeren.

Den siste utfordringen var å gjøre unna mer enn 14.000 km i en elektrisk bil. Venturi utrustet en Citroen Berlingo med sin elbil-oppskrift og sendte den av gårde fra Verdensutstillingen i Shanghai den 3 mai i år. Etter to og en halv måned var bilen i Paris. Et slags omvendt Crosiere Jaune, slik Citroën gjennomførte det i 20-årene, men da med mer forbrenningsaktig motor.

Postbiler
Her ble det gjennomført etapper på 3-400 km og man var oppe i høyder på mer enn 3.000 meter – dette ble en akselerert utholdenhetsprøve som Venturi nøt godt av, kommersielt også. Det var nemlig de som sikret kontrakten med det franske postvesen om levering av elbiler. Leveringene begynner nå, enten Peugeoter eller Citroëner, men alle Powered by Venturi.

Zebra-batterier, 3 x 23,5 kWh og en asynkron trefasemotor på 21 kW, er hovedingrediensene. 5 timer for 80 prosent opplading, rekkevidde inntil 500 km/t, toppfart: 110 km/t.

Hva mer serverte Venturi oss? Jo, en ny Fetish, den bilen som tok Venturi inn i det nye årtusen da den ble lansert i 2004. Den første el-bilen jeg i hvert fall forbandt med kjøreglede.

LES MER OM: Fetish på strøm

Superbil
Elektrosjokk kaller fabrikken den nye modellen som har fått med seg noe av teknologien fra Challenge-programmene.

La oss nøye oss med spesifikasjonene: 1225 kg, mer enn 300 hk fra en helt ny, skreddersydd-konstruert motor, VM 300 heter den – ikke unaturlig, 200 km/t og under 4 sekunder til 100. Og med rekkevidde inntil 340 km.

Med egen ombord-lader. Fremdeles bare håndbygget med sine racing-spesifikasjoner på bestilling i de små anleggene i Monaco. Vi snakker om kanskje ti i året og 300.000 Euro.

Så var det noe annet der som var helt nytt. America het den, Lakic kaller den en HøyVolt Buggy. Og med sine høye bakkeklaring har den noe av ”la oss erobre den Ville Vesten” over seg.

Her har vi den samme 300-hesters motoren som i Fetish, men vi har et helt nytt chassis, spesielt utviklet for denne buggyen. Vi snakker om en kombinert sportsbil og en fritidsmaskin egnet for alle typer terreng.

At den finnes nå, og heter det den heter, er nok ikke helt tilfeldig, for Venturi har nettopp åpnet Venturi North America i Columbus Ohio, for å drive parallell virksomhet i USA.

Transportsystem
Volage var selvfølgelig på plass, den vi møtte i 2008 som er utstyrt med Michelins aktive hjul, og i tillegg dukket Ecletic opp. Et veldig spennende opplegg som er mer et komplett transportsystem enn et enkelt kjøretøy. Derfor er det vel ikke tilfeldig det er døpt ikke bare Ecletic, men Ecletic 2.0.

Den skal møte storbybehov for både individuell transport og kollektivtransport, på den måten at hver av disse pod’ene kan kobles sammen, via smart-telefoner for eksempel, til lange tog, som man så kan koble seg av igjen når man nærmer seg eget bestemmelsessted.

Også her har Sacha Lekic vist hvordan han kan tenke uavhengig av vanlig transportdesign-tankegang. Dette er et kjøretøy som både appellerer til store flåteeiere, transportselskaper, lokale myndigheter og privatpersoner. Og er enda et eksempel på hvordan Venturi-folkene kan tenke lateralt.

Men når skal det bli en industri av dette?