Toyotas smarte Smart

Toyota har vært der før. De tok med seg et par morsomme japanske konsepter og plasserte dem i Grenoble for å vise antydninger av en smart by.

Coms var en firehjuling, men strictly enseter. I-road var en trehjuling med to seter i tandem. Begge var egentlig godt tenkt, men litt for mye ingeniørt i forhold til jobben.

Coms ble ganske massiv, på tross av at den bare skulle gjøre samme jobben som kunne bli gjort av en sykkel. Og i-Road var av en eller annen grunn bygget slik at den krenget i svingene.

Noen journalister syntes det var vanvittig morsomt.

Hvem trenger den slags ekstra komplikasjoner (og ekstra vekt) for å leke motorsykkel i 45 km/t?

Men tankegangen er noe jeg applauderer hele veien. I byen trenger man et minimum hvis vi snakker vekt og kvadratmeter.

Det blir åpenbart praktisert med den nye C+pod (hvorfor går det ikke an å følge en konsekvent linje når man navner slike morsomme ting? I-Road, Coms og nå C+pod? Gir det familiefølelse?). Den måler 249 x 129 x 155 cm – spesielt det med bredden er topp.

Da de bygde iQ virket det som om de trodde lengde var den kritisk dimensjonen, men alle som har tatt seg frem gjennom tett bytrafikk på en motorsykkel vet at lengden spiller null rolle, det er bredden (elle smalen) som betyr noe. 1,29 og allikevel seter ved siden av hverandre tyder på noe veldig riktig med denne lille nyheten.

Innvendingene mine går for det første på toppfart som er helt nede på 60 km/t. Siden jeg har litt praksis i mikrourbanisme kan jeg slå fast at alt under 80 er tull, selv i byer som Paris (eller Oslo). Tokyo også sist jeg var der.

Dessuten bør den være giret slik at den er først ute av krysset – hva som skjer en stund etterpå er ikke fullt så viktig.

Der er jeg sikker på at denne svikter fundamentalt. 2,6 kW motor på bakhjulene høres ut som en blanding av en vits og et langt gjesp.

Det andre er vekten. Nesten 700 kg for å frakte to personer gir et dårligere vekt/nyttelast forhold enn en ineffektiv Tesla. Da snakker vi altså ikke om fremskritt.

Resten av spesifikasjonene ser greie ut. En opphengning som burde kunne sikre både kjøreegenskaper (opp til 60!) og en viss komfort. Førerstøttesystemer og sikkerhetsinnslag i lange baner – de vil sikkert gjøre det enklere å selge slike – og batterier nok til at den kan levere teoretiske 150 km i rekkevidde.

Men det som er virkelig spennende med denne er at en stor, konservativ fabrikk endelig har forstått hva som er et poeng i bytrafikk. De mindre heldige detaljene kan fikses raskt, etter at man endelig er kommet på det riktige sporet.

Men hvorfor så lang tid? Det er 8 år siden de viste i-Road for første gang.