NTNU-rekord i dag

På åpningsdagen fikk laget fra NTNU i Trondheim først utlevert en hydrogenflaske som lakk. ”Ikke no’ problem sa arrangørene, dere skal selvfølgelig få starte om igjen. Men da var allerede stressfaktoren skrudd i været så de glemte å justere ventilatoren til brenselcellestacken riktig. Det holdt til første sving.

Favoritt

Mens laget fra Høyskolen i Østfold var blant de få som kvalifiserte seg ved første forsøk. At de ikke klarte et bedre økonomi-resultat enn en forsiktig kjørt gammel Boble, litt over 80 km/l) betyr ingenting.

Når de har klart kvalifiseringen (et antall runder innen en viss tid) er alt på boks, de kan konkurrere om en rekke forskjellige priser som ikke har noe med økonomi å gjøre (og er allerede tre juryers favoritt, de andre har ikke besøkt dem ennå) og de kan senke skuldrene og konsentrere seg om å forbedre resultatet.

Det var det de gjorde i går. De kjørte ikke et eneste av de settene de kunne kjørt, de skrudde og justerte og finslipte (bokstavlig talt, med vernebriller og maske!) og er klare til fornyet innsats i dag. Bedre enn 100 km/l burde vel være mulig?

Skal klare det

I NTNU-avdelingen var det annerledes. De måtte kvalifisere seg i dag for å komme i betraktning i off-track klassene. Og det så riktig lyst ut. Bilen gikk som en klokke, runde etter runde, inntil den plutselig ikke kom. Det manglet halvannen runde. Årsaken var et mysterium, strømmen forsvant og det var det.

I dag SKAL de klare det, og går det med samme forbruk som i dag vil de klare en plassering meget høyt opp på listen med 1150 km/l – dersom dagens indikasjoner er noe å gå etter.

Hva ellers? For det første skjønner man at man har havnet på Et Annet Sted når du er på en racerbane av enorme dimensjoner – arealet er dobbelt så stort som fyrstedømmet Monaco! – og den første bilen du ser er en racingtrimmet, rød, to takts Wartburg uten bur og hevet, ikke senket, med kraftige grushjul.
Underlig.

Der ingen skulle tru

Men Eurospeedway, som banen heter, er anlagt midt i ikkeno, mellom Berlin og Dresden der de nærmeste naboene er landsbyer med ca. 340 innbyggere i.
Til sammen.

Og altså i et strøk som til de grader er tidligere Øst-Tyskland. Morsomt når penger til utbygging og oppgradering går til en racerbane ingen har hørt om og som fremdeles, 10 år etter at den ble bygd, sliter med å få representative løp dit.

Men det er egentlig ikke mindre underlig at hotellet BilNorge bor på heter Seehotell et-eller-annet, men vannet i sjøen ved siden av har åpenbart rent ut gjennom en propp i bunnen – det hele ser ut som et dagbrudd, og en svær brygge som henger ut over det golde landskapet er det mest surrealistiske på denne siden av Salvador Dali.

En assosiasjon som ikke her grepet helt ut av luften, for hotellet inneholder også en imponerende samling imponerende forfalskninger av kjente malerier. Riktignok er en av de få malerne man ikke treffer der Salvador Dali, men man kan jo ikke få alt heller.

Over 200 lag

Til sammen endte det med 202 påmeldte lag, nesten en tredel av dem er i klassen Urban Concepts, de som skal likne litt på vanlige biler – og i år gjør de det, med Østfold i spissen.

Også Østfold kom til denne banen for første gang, selv om det så ut som de eide den. De som har vært med før kjenner i dag Nogaro-banen syd i Frankrike som sin egen lomme. Men slik er dataspillenes makt at ingen var uforberedt på ufordringer denne nye banen ville by på.

Antakelig finner du Eurospeedway på et eller annet DTM-spill. I hvert fall var det utrolig mange lag som hadde modellert banen inn i sin egen PC og bygget bilen, og tegnet et optimalt kjøreprogram, eller det.

For å lære

Langt fra alle lag klarte seg gjennom teknisk kontroll for det – man kan ikke modellere inn alt - ei heller annen eller tredje gangs tekniske kontroll på tross av noen av de mest elegante tekniske improvisasjoner jeg har sett i mitt liv. Og enda flere er det som fremdeles ikke har kvalifisert seg.

Jeg møtte folk som hadde kommet helt fra Pakistan med sammenbrutt bil. De hadde døpt den Kaos fordi de bare hadde hatt to måneder på å bygge den, og det var et skikkelig kaos det hele. Bortsett fra de store smilene, de var tydelige for nå skulle de rundt å se på de andre teamene, og lære, og neste år ville de være tilbake igjen.

2500 skoleungdommer, studenter og lærere later alle til å ha denne holdningen, så hele området syder av smittsom energi. En energi jeg regner med skal kulminere med nye rekorder i morgen (skal vi få se noen klare 4000 km/l?), med en skikkelig innsats fra NTNU og en velfortjent premiehøst for den nydelige bilen fra Østfold.