Østfold klar for Shell-pris

Det er ved anledninger som dette jeg lurer på om jeg er spesielt barnslig, uten kontakt med virkeligheten.

For jeg synes det er vanvittig morsomt når 3000 ungdommer fra videregående eller universiteter, med budsjetter som strekker seg fra ca. 33 Euro og verktøy som begrenser seg til skrutrekker og lommekniv, men som i den andre enden stopper på NASA-type space age programmer, samles for å konkurrere med de merkelige kjøretøyene de har bygget i løpet av det siste året.

Vi er her

For BilNorge er her, men hvor er Teknisk Ukeblad? Hvor er Dagbladet Fredag (eller andre ungdomsmagasiner?). Hvor er motorjournalistene som står i kø når en bilimportør inviterer til en gratistur til Nice for å se på et forbedret askebeger? Hvor er alle som påstår at lavutslipp er viktig?

Her kan jeg vise dere lavutslipp. 0,5 gram pr. km. Jeg sier ikke at dette har noe med dagens trafikk eller biler å gjøre, jeg sier bare at det er dette disse ungdommene viser oss er mulig når de vrenger alle hodene og snur alle vedtatte begrep opp ned – kort sagt, når de er kreative.

Og her, på et fantastisk motoranlegg 14 mil sønnafor Berlin, er det rundt 200 lag som viser oss kreativt. Kreativt for eksempel ved å ha brukt bambusrør i den bærende konstruksjonen.

Eller ved å ha brukt et år med superkomputere som nærmeste frende, for å skrive nye algoritmer som kanskje kan gjøre brenselcellen 13 prosent mer effektiv. Og som samtidig har det mest fantastiske, rocka bandet i depotet som underholder alle sammen.

Gleden

Nevnte jeg at dette er et arrangement jeg liker?

Jeg skal, håper jeg, få gleden av å glede meg over det, også på denne siden, noen dager fremover. Ikke før sent lørdag vet vi hvem som stikker av med heder, ære og en del kæsj. Men i mellomtiden kan vi jo for eksempel fortelle at også i år er det to lag med.

Begge i klassen for Urban Concept, der poenget er at de skal likne på gatemulige biler. De andre, som man kanskje kjenner best, heter prototyper og likner stort sett på merkelige torpedoformede sigarer. Slett ikke alltid med fire hjul en gang.

Dette er ”biler som kan gjøre 3.000 km på en liter bensin – eller tilsvarende, omregnet, for her er det en rekke andre drivstoff som også kan benyttes. Solceller, hydrogen, merkelige syrer, ting har skjedd etter at diesel for første gang ble brukt – frem til da hadde bensin vært enerådende – i 1990.

Så hva er det å fortelle etter første dag. Man kan jo spørre om hvor vanskelig det egentlig er å kjøre 7 runder a 3,173 km på under 53 minutter – det vil si med et snitt på 25 km/t.

Skikkelig vanskelig, er svaret. I dag var det nemlig bare fem av de til sammen 58 Urban Concept bilene som kvalifiserte. Og det er viktig å klare dette kravet, for dersom du ikke har kvalen inne kan du ikke komme i betraktning om de mange andre premiene som deles ut i tillegg til økonomi-prisen.

Fantastiske tall

Av de to norske lagene er for eksempel NTNU fra Trondheim – som nå er nede på en sensasjonell luftmotstandskoeffisient på ca. 01,5 – og som sikter mot 1000 km på en liter, er sterk kandidat til prisen for teknisk innovasjon. De har jobbet sterkt med både elmotor-bygging og brenselcellestyring.

Og de er ikke kvalifisert på grunn av en bagatellfeil. Her hvor det er cutting edge teknologi fra vegg til vegg, var det en enkel liten ventil som sviktet.

OK. Nye muligheter i dag.

Til gjengjeld seilte Østfold gjennom. Et herlig team som bare flirer og hygger seg og er passe stressa når det er problemer (og det er det ofte. NTNUs medbrakte dreibenk befant seg i Østfold-depotet at aller meste av tiden) og som, viste det seg, hadde en sjåfør med stevnets tøffeste pedaler – du kunne ikke fått et lekrere pastellfargemønster på de mest avanserte lollipops hos Lucky Lips valgte en strategi som sto som en påla.

De har bygget det som må være løpets lekreste bil, du kan henge skilt på den hvilken dag som helst og virkelig være kry av å ha den i innkjøringen, og går 110 prosent for designprisen. Derfor valgte de å kjøre det remmer og tøy holdt i dag, og glem forbruket. Det gikk så det suste, på tross av hektiske justeringer helt ferm til start. Ikke bare kvalifiserte de, men med et forbruk som gjorde at de endte på andreplassen.

Når er problemet det at Norge har ikke tradisjon for å skli gjennom på første kvalik. Det er som regel i alle siste liten vi hangler gjennom, for så å dra med bråtavis av priser.

Følg med

Vi får se hva som skjer denne gangen. Men det er vanskelig å se hvordan Høyskolen i Østfold skal unngå en designpris denne gangen. Kanskje noen andre også. Men økonomirekorden tror vi ikke på, selv om de selvfølgelig kan sette ny skolerekord. Østfold har nemlig lang tradisjon her, dette er vel fjerde eller femte året skolen er med.

Når det gjelder NTNU er prognosene tryggere. De kommer til å hangle seg i gjennom på det aller siste kvalet og til alle andre enn deres overraskelse har de klart målet: mer enn 1000 km. pr. liter.

Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer i morgen.