Tidsmaskinen

På vei innover E6 kommer to karer i en Mercedes Sprinter opp på siden av meg og gir meg tommel opp. Rett etter slakker en taxi opp ved siden av meg, smiler bredt og hilser før han gasser videre.

På Shell kommer en kar tuslende bort og sier; Jeg blir så glad av å se sånne biler på veien.

Det oppsummerer i grunn fire dager med en fireseters Morgan Plus 4.

For det å kjøre Morgan handler nettopp om glede, om å rulle tradisjon videre, gjerne i rolig tempo.

Håndbygget i tre, aluminium, hud og sporadisk noe moderne man kaller kunststoff. Selve rammen som bærer karosseriet er fortsatt laget av ask. Riktignok støttet opp av rammedeler i stål, men treverket er bokstavlig talt den bærende konstruksjonen.

Selv bærer karosseriet fortsatt videre tradisjonene fra trettitallet. Det å vaske en Morgan handler om kjærtegn, formene er så perfekte, myke og fullendte.

Men overflaten lurer deg litt. For under skallet er alt annet enn mykt. Hjulopphenget foran består av klassiske bærearmer med stående glidestenger, skrufjærer og gassdempere. Det fungerer, men kjennes nesten helt udempet ut når du passerer seriøse ujevnheter.

Bak er det også tradisjonelt, med bladfjærer og tradisjonelle dempere. Resultatet blir en bil som er så stiv at du blir helt satt ut frem til du blir vant til det.

Historisk korrekt.
Før du i det hele tatt kan stifte bekjentskap med kjøreegenskapene skal du jo inn bak rattet. For 1.90 meter redaktør er det i hvert fall en krevende øvelse.

Riktignok kan du faktisk vippe rattet opp litt, men uansett sitter jeg tettere på rattet enn jeg har gjort siden forsøket på å komme inn i varebilversjonen av Toyota Verso – helt uten sammenligning for øvrig. For dette er på en skrudd måte er tilnærmet perfekt.

Jeg kunne nok ønsket at jeg satt noen centimeter lenger bak, men det er først og fremst fordi fotbrønnen er så smal at det er det er vrient å finne en fornuftig plassering av venstrefoten.

Rundt deg er du omgitt av treverk og hud – alt satt sammen for hånd. For selvsagt er det ikke noen roboter er involvert i byggingen av en Morgan.

Ekte mennesker med skikkelig verktøy og råvarer setter sammen det som ikke kan karakteriseres som annet enn praktfull brukskunst.

Det gir en helt unik følelse, samtidig som du hele tiden er litt redd for å ødelegge noe som noen har satt sin ære til å sette sammen for deg.

Dette er rått, her er det ikke noen styreservo og det er langt frem til hjulene, noe som gir en helt spesiell styrefølelse særlig når det ikke går særlig fort. Bremseservo finnes det riktignok, men med stående pedaler brukte jeg litt tid på å finne hvordan det skulle porsjoneres ut.

Original
Naturligvis finnes det ganske sikkert noen som synes det er tåpelig å rulle rundt i en splitter ny bil som ser ut som en veteran.

Noen forsøker seg på å klistre et nedlatende «replica» på den, men egentlig kunne de ikke vært lenger unna sannheten.

Bedriften gjennom hele historien blitt ledet av tre generasjoner i rett nedstigende linje. Hver av dem med «sin» modell,

Gründer Henry Morgan sverget til trehjulereren, han sønn Peter 4-4, som kom på markedet i 1935, og barnebarn Charles Aero 8.

Selv den siste ekstremt tro mot tankegodset som har preget hele historien til merket.

Morgan Plus 4, eller +4 er i utgangspunktet en kraftigere versjon av 4/4. Den har vært ut og inn av modellprogrammet. Den dukket første gang opp i 1950, mens vår testbil altså 60 år senere fremstår som nesten identisk.

Muligheten for å velge en fireseters versjon av Plus 4 gjør dette til en familieopplevelse helt utenom det vanlige.

Nok krefter.
Vi snakker sportsvogn, mer enn sportsbil.

En Morgan er nærhet til naturen, når tak og sidevinduer er pakket pent bort, sitter du nærmest med albuen i høyde med asfalten.

Under panseret sitter en toliters Ford Duratech-motor på 145 hestekrefter. Med en vekt på 1025 kilo føles det på ingen måte for lite ut. Fordelen med en moderne motor som dette er selvsagt fornuftig forbruk, og dermed også 172 gram utslipp. Ikke at forbruk er sentralt for biler som bare rullet et begrenset antall kilometer i året, men det gjør noe med avgiftene – det er strengt tatt mer interessant for den som ønsker seg en Morgan.

Starprisen ligger på litt over 555.000, vår bil med dette utstyret koster rundt 100.000 mer – selvsagt er det penger, men for en håndbygget klassiker som dette? Sammenlign det med en båt, eller noe annet man kan finne på å bruke penger til – så blir det nesten rene investeringen.

Jeg ser gjennom det smale frontvinduet, ut over det fantastisk lange pansret – kjenner vibrasjonen i eksosanlegget som strekker seg under bilen.

Etter å ha hatt instrumentene samlet ved siden av hverandre ble de rundt 2000 samlet i et kvadrat, det gir plass til hanskerom, eller kollisjonspute for passasjeren, etter fritt valg.

En Morgan bygges selvsagt etter bestilling, og «vår» bil er bestilt med valnøtt dashbord, skinnrem over panseret, 15 tommers eikefelger, dørlommer i skinn, og setene med regulerbar rygg og ekstra sidestøtte og en lekker klokke til venstre på dashbordet.

I følge importøren Insignia, er det den eneste i Norge med kombinasjonen av Stingray Grey Metallic og Claret Red skinninteriør.

Kalesjen er selvsagt i Mohair, og i «bagasjerommet» finner du egen trekk for å pakke ned sidevinduene, og et trekk som dekker hele bilen når taket er nede.

Tidreise.

Det å kjøre Morgan er som en kontrollert tidsreise. Produksjonen av disse bilene startet før det ble vanlig med tenningsnøkkel.

Noe har selvsagt blitt modernisert, men der du sitter med hendene rundt det tynne klassiske trerattet med stål og gir gass med den lille stående gasspedalen, sendes du fremover og i ekspressfart bakover – til et parallelt univers - for en herlig reise.

Morgan Plus 4 4-seter
Motor: Firesylindret bensinmotor 1999 ccm
Effekt: 106 kW (145 hk) 190 Nm v/4500 o/min.
Mål: 396/170/115 cm (L/B/H)
Akselavstand: 249 cm
Egenvekt: 1025 kg uten fører
Bagasjerom: Ikke oppgitt
0-100 km/t: 7,5 sek.
Toppfart: 190 km/t.
Forbruk blandet kjøring: 0,98 l/mil.
CO2-utslipp: 172 g/km.
Pris: 555.200
Konkurrenter: Ikke særlig mange – en veteranbil kanskje?

+ Sjarmerende, ekte og helt unikt!
- Komfort kan du bare glemme, og upraktisk på de fleste måter.