RAV4-debut i NY

Det er slutt på at sedaner er bestselgere. Også i USA. I fjor økte RAV4 salget med 15 % og endte over 400.000. 20.000 flere enn Camry og solid over Corolla. I årets første to måneder ble det registrert 56.520 nye Raver i USA – det var en økning på mer enn 16 %.

Dette sier vel to ting. Det ene er at amerikanerne er ganske glade i kompakte SUV-er med off-road antydninger. Og hvem var det som skapte dette flunkende nye segmentet som godt kan kalles lifestyle-SUV?

Jo, nettopp RAV4 – så langt tilbake som i 1994. Vi er faktisk kommet til femte generasjon nå!

Det andre som disse salgstallene sier er at kanskje de ikke trenger noen ny RAV4 ennå, ettersom den gamle selger så vanvittig bra.

Ser man på bildene av den nye kan man jo også spørre seg om dette egentlig ser ut som et kjempestort fremskritt.

Alt ved den gamle modellen som var litt mykt og søtt har forsvunnet komplett. Vi burde selvfølgelig ha ventet oss denne nye fasongen, skarpe kanter og vinkler, skulpturerte detaljer, her og der ser det ut som det er hugget ut med et meget skarpt hoggjern.

For vi fikk jo indikasjonene på utseendet tidligere. FT-AC konseptet i LA for noen måneder siden fortalte klart om hva som kom til å skje.

Det kan vel likevel hende dette nye karosseriet kan virke litt polariserende hos Toyotas ganske konservative kundekrets.

Men produsenten har jo allerede testet en slik oppførsel ved å sende C-HR ut på markedet, den er jo ikke akkurat konservativ den heller.

Bare så det er klart, dels liker jeg disse innslagene som tyder på at de virkelig mente noe da de skapte Mirai, og dels beundrer jeg Toyota fordi de virkelig tar en sjanse nå og da og ikke lenger gjemmer seg bak det som er trygt, kjent og bombesikkert.

Nå er heldigvis bilen like ny under skallet, som utenpå. Her er TNGA K-plattformen skikkelig massert. Tre centimeter lengre akselavstand (sammen med marginalt større bredde) gir bedre plass, og kortere overheng gir den en meget mer ut-i-naturen holdning.

Spesifikasjonene tyder på at den kan brukes på dårligere underlag. Den ene formen for firehjulsdrift er helt mekanisk. Her blir det også mulig å få den levert med et torque-vectoring opplegg – dersom du frykter at det kommer til å bli virkelig dårlig føre.

Et eller annet sted i denne mekaniske oppskriften er også en mulighet til å koble ut bakhjulsdriften helt.

Men du kan også få en hybrid-versjon der en elmotor tilfører bakhjulene 30 % ekstra kraft.

Det er snakk om en 8-trinns automat, mens automaten til hybriden later til å være en CVT.

Her er det forresten viktig å presisere at det lille som ble presentert av fremdrifts-detaljer for det første var ment for det amerikanske markedet, og for det andre var det nesten ikke detaljer her i det hele tatt.

Ikke et ord om hestekrefter fra 2,5-liters motorene for eksempel. (Regn trygt med 2-liters varianter i Europa).

Men en slik ting som at hele boksen er blitt 57 % stivere, kan vi regne med vil gjelde for Europa også. Multi-link bakakselen ser lovende ut – samtidig som den står enda litt høyere over underlaget (men allikevel med lavere tyngdepunkt enn i den gamle).

At den også vil få en ganske sofistikert «Multi Terrain Select» er nok sikkert, og programmet med de mange forskjellige utstyrsnivåene vil garantert bli videreført. To-farge oppskriften var egentlig ganske lekker.

Premiere i New York i mars stemmer bra med markedsinnføring i Europa rett over nyttår. Det er ingen grunn til at den nye modellen skal posisjoneres noe annerledes enn dagens i markedets prisbilde. (Det jeg prøver å si: regn med omtrent samme pris).