Nissan Z etter gammel oppskrift

Z-ene har vært like konsekvente hele veien, og linjene fra de første Datsun Fairlady 240 Z-bilene har vært åpenbare hele veien siden slutten av 60-tallet.

Nå er den syvende Z-versjonen på plass, den moderne generasjonen. Vist i New York, men ikke på den bilutstillingen som ikke ble noe av.

Det er også tradisjon. Da de skulle vise oss konseptbilen på Paris-utstillingen i fjor, ble heller ikke den noe av.

Så vi fikk den servert på link fra Yokohama.

Definitivt appetittvekkende, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg kalte den retro da – det er jo ikke retro fordi den likner på noe kjent – men allikevel er oppdatert hele veien.

Jeg beklager i etterkant – jeg syns den nye Z-en ser moderne og ikke retro ut på de bildene vi har fått, og det er kanskje så nær jeg kommer til å komme den. Denne er ikke for Europa!

Det ble vi fortalt allerede for et år siden da Yokohama kom på nett, akkurat som de sa at produksjonsmodellen kom ikke til å variere mye fra det vi så den gangen.

Det stemmer, og det er bra.

Vi trenger hårete fastbacker med cab veldig backwards og et panser som er skikkelig overdrevent i disse tider med softbacks og arkitektur som forsøker å vise at den er elektrifiserende.

Ingen kan være i tvil om at den nye sportsbilen fra Nissan er så politisk ukorrekt som det går an å få dem.

Og ære være dem for det.

La oss begynne med det som betyr noe: 3-liters V6. Ikke lenger friskluftbruker som forgjengeren. Denne gangen måtte de trå til med to små turboer som roterer fort og forhåpentlig gir lite forsinkelse.

Motoren har ikke rødlinje før 6.400 omdreininger – der har vi 400 hester og det er nesten 500 Nm mellom 1.600 og 5.600 omdreininger.

Så kommer vi til det andre som betyr noe, for med slikt dreiemoment kunne man kanskje greid seg med en tretrinns gammeldags automat hvis man ga blaffen i såkalt kjøreglede.

Det gjør man selvfølgelig ikke.

– For hver generasjon hever vi lista, og forsøker å hente ut alt vi kan fra det menneskelige instinktets sans for den neste medrivende kjøreturen (eller noe sånt), sier Hiroshi Tamura som er produktmannen bak Z. Og han slår fast at

– Dette er ganske enkelt den beste Z-en noen gang.

Det neste settet med spesifikasjoner antyder at han vet hva han snakker om. For bilen kan leveres med ni trinns automatisert girkasse der du har manualer under rattet som du kan leke med. Men han leverer også til dem som ikke frivillig gir slipp på alle de sensoriske gleder man kan ha på en biltur:

En seks trinns manuell girkasse!

Det må være en av de siste i verden.

Med den følger en high performance clutch (jeg håper det også betyr at clutchpedalen er tilfredsstillende hard, slik at du merker det i venstre benet når du kommer frem), dessuten mellomaksel i karbon og launch kontroll.

Jeg håper det ikke var noen som spurte om det var firehjulsdrift.

Det er ikke sagt noe om ytelse foreløpig, men jeg ville bli overrasket hvis ikke nulltilhundre lå godt i underkant av fem. På den annen side – dette har alltid vært en bil for så mye mer enn primitiv aks.

Det er gjort ting med opphengningen, styringen har fått elektronisk hjelp, demperne er kraftigere (men ikke såkalt aktive). Bak er det en skikkelig multilink-geometri, og dersom du bestiller den i såkalt Peformance trim får du en mekanisk LSD og en større hekkspoiler over bakhjulene.

18-tommere med Yokohama ADVAN Sport på Sport-varianten, mens den heftigste får 19-tommers smidde felger med Bridgestone Potenza S007.

Den står på samme akselavstand som den gamle: 255 cm, og det tyder veldig på at vi snakker om en modernisert utgave av FM-plattformen som stammer fra Skyline ved årtusenskiftet. Ingen dårlig arv.

Den har også arvet målene fra prototypen i fjor, det betyr 14 cm lengre enn den gamle, litt lavere og akkurat like bred.

Det er ikke mye å si om designen, annet enn at den respekterer den lange linjen av nesten hellige Z-modeller med en rekke moderne finesser. 3D-effektene ved LED-lysene for eksempel.

Det er allikevel mulig at fronten kanskje er i meste laget for noen. Raffinert kan man ikke kalle den – den har mer det samme uttrykket som en muskuløs bryter på matta som gir klart uttrykk for at her tåles det ikke tøv.

Innvendig vil nok veteranene kjenne igjen tre analoge instrumenter, det dype rattet, de velpolstrede setene (ser det ut som på bildene), tunnelen i midten og klima-kontrollen bak girspaken

Men et 12,3-tommers display som du selv kan bestemme funksjonene til og layouten på er nytt. Der kan du blant annet få en G-måler så du kan sjekke at 13 % høyere sideveis G som du er lovet virkelig er der.

Men ikke la slikt ta for mye av oppmerksomheten din.

Hvis du vil bli underholdt har du Apple CarPlay, og du kan speile telefonen din og du får sat.nav. på en 9-tommers skjerm. Og for føreren finnes det blant annet aktiv cruise-kontroll og ryggemonitor og ikke altfor mange førerstøttesystemer – heldigvis.

Av de tidligere Z-modellene har det på disse 20 årene vært importert et dusin eksemplarer via offisielle kanaler, og et skuffende lavt antall bruktimporterte. Så beskyld meg gjerne for å gråte krokodilletårer når jeg sier at det er synd den ikke kommer hit.

Realiteten er selvfølgelig at svært få kommer til å savne den. Men de som er opptatt av å kjøre inn i solnedgangen på høvisk vis, bør sette denne på shortlisten over bruktimportkandidater og være raske til å reagere når det blir snakk om også å forby bruktimport av fossilbiler.

Denne kommer til å bli en av bransjens siste eksempler på virkelig hardcore-moro.