Europa-vinneren

Først publisert i Bil 5-2019.

Hvis du slår av tenningen på Nissans oppgraderte Qashqai og åpner døren før passasjeren bak deg har kommet seg ut, glir førersetet automatisk så langt bakover at beina til baksetepassasjeren nærmest låses inne i baksetet.

Ikke det at dette er unikt for Qashqai, men det må være lov å si at ikke alle endringer nødvendigvis er å regne som framskritt eller gir flere valgmuligheter.

Årsaken til at første generasjon av Nissan Qashqai tok Norge med storm, at den var blant de mest kjøpte bilmodellene og Nissans suverene bestselger til elektriske Leaf kom helt mot slutten av 2011, kan sannsynligvis forklares med alle valgmulighetene: bensin/diesel, 2WD/4WD, manuell-/automatgir og 5 seter/7 seter. Så godt som alle variasjoner over disse temaene lot seg kombinere.

Med ny modell i 2014 forsvant sjuseteren og 4x4 automat. I Norge sank salget som en stein, i Europa inntok Qashqai plassen som SUV-vinneren.

Ny bensinmotor
I seneste oppgradering før helt ny Qshqai gjøres klar, lanseres ny bensinmotor, 1,3 liter og turbo, med sylinderkutt, og valg mellom 140 og 160 hk, sistnevnte også i kombinasjon med sjutrinns dobbeltclutch-kasse. Motoren er utviklet sammen med Mercedes, og du finner den blant annet i nye A-klasse.

Jeg gråter ikke over Nissans bensinmotorfarvel til CVT-transmisjonen i Qashqai, men synes samtidig det er trist at Nissan ikke har tatt kostnaden ved å tilby 4x4 i kombinasjon med bensinmotor.

Men vent med å klage, for om bilen ikke står i prislisten, er Qashqai på vei tilbake med oppgraderte dieselmotorer og drift på begge aksler. Og kryss i taket: 4x4 vil heretter kunne kombineres med automatgir, dog CVT.

Spareknappen
Den nye bensinmotoren er naturligvis hentet fram som en tilpasning til EUs 2021-krav til lavere utslipp. Derfor er den koblet opp mot en så godt gjemt spareknapp at det sannsynligvis ikke er meningen at bilens bruker skal finne den. Innkoblet sender den umiddelbart halve stallen på ferie og gjør selv 160 hk til en særdeles slapp affære under normal kjøring.

I normalmodus derimot går det helt fint, 160 hk gir 1315 kilo tunge Qashqai krefter til at den føles pigg nok uten å være overmotorisert.

Om den nye, to clutch-kassen er ikke annet på si enn at den er enda tregere i oppstarten enn VWs DSG-kasser, men tråkker du litt for hardt på pedalen i håp om å vekke den til live, våkner den ved å sende bilen ut av garasjen med et byks. Jeg håper dette har med programmering å gjøre, og at girkassen faktisk ikke skal oppføre seg slik.

Ute i trafikken derimot girer den kjapt og mykt.

Pakket med utstyr
Fordi dagens Qashqai nærmer seg pensjon, kompenseres alderen med utstyr. Avhengig av pakke tilbys varme i frontruta (veldig bra), el-regulerbare seter med minne, BOSE lydanlegg som ikke imponerer og fire kameraer som skanner alle bilens sider. Men, bare for å gjenta en tidligere klage, det hjelper lite å «fotografere» bilen i fugleperspektiv når skjermen bildet vies på er så liten at dets innhold knapt lar seg tyde.

For å spare energi tar det flere kilometer med kjøring før setet er godt og varmt å sitte i, og rattvarme (du vil ikke være det foruten om du først har hatt en bil med varmt ratt) kan du glemme.

Jeg vet at alt dette høres surmaget ut, men jeg forsøker kun å si at Qashqai begynner å bli såpass tilårskommen at plattformen ikke tillater store endringer før det blir veldig kostbart.

Like fullt inneholder Qashqai de fleste førerstøttesystemene som forventes i en 2019-bil, dog er aktiv cruisekontroll og aktiv filholder først standard på toppmodellen, Tekna +.

Crossover
Qashqai, av mange oppfattet mer som crossover enn SUV fordi den aldri har vært noen utpreget «ta-meg-ut-i-terrenget-bil» er lett å like, lett å finne rett sittestilling i og lett å kjøre. Interiørets myke flater gjør det lett å trives i Qashqai.

Tungt vektet oppsett mot komfort gjør at Qashqai ikke innbyr til noen form for sportslig lek på veien. Det spiller heller ingen rolle, det er ikke der Nissans SUV skal være.

Den høye sitteposisjonen gir god oversikt i trafikken, bakseteplassen er helt ok, det digre glasstaket slipper massevis av lys inn i bilen, og bagasjerommets størrelse dekker de fleste behov. Men de to krokene til å henge fra seg bæreposer på er så usle at de egentlig ikke kan brukes til noe.

I forhold til utstyrsnivået prises Qashqai (testbilen til 411.000 kroner) litt under eksempelvis Skoda Karoq med 150 hk og Peugeot 3008 med 180 hk og Toyota RAV4 (dårligere utstyrt, men mye større og mer motorsterk), mens Mitsubishi Eclipse koster 7000 kroner mindre selv når 4x4 inkluderes.