– Eneste sånn Porsche i landet

Ikke forsøk å late som du vet noe om Porscher, hvis du egentlig ikke gjør det når du er i sånne omgivelser.

Du beveger deg i et minefelt.

Det vil si, hvis du tror at en 911 er en 911, er du trygg – da later du ikke som du vet noe. Men hvis du forsøker å si 997 bør du vite hva det er og du bør også vite at den logisk nok, sju år etterpå, ble etterfulgt av – logisk nok – 991. Som igjen, tro det eller ei, ble etterfulgt av 992 som er den modellen vi lever med i dag.

Men hvis du er kommet så langt, må du også vite at 930 var den første turboen og at 993 var slutten på luftkjølingen.

Men tro ikke at det er enklere med gamle 356, som har en egen, separat klubb i Norge, med en rekke nydelige biler – blant annet noe som stadig vinner sin klasse på Nürburgring.

I den familien er det også en rekke endringer underveis som man forutsetter du behersker dersom du er så dum at du antyder splitt-rute eller Reuters-karosseri.

Dersom du vet såpass, virker det som om du vet mer og for eksempel kan fortelle alt om de tidlige Carrera-motorene.

Du risikerer til og med å plumpe uti det ved å peke på den nydelige blå og fortelle partneren din at det er en åpen Speedster.

Alle vet selvfølgelig at alle Speedstere er åpne.

Men hvis du ikke tuller deg bort i pompøs uvitenhet, er Porsche folket verdens hyggeligste. Og – det må tilføyes – det er heller ikke alle 911-eiere som er veldig opptatt av hvor i rekkefølgen 964 kom. Egentlig gir mange blaffen og nøyer seg med å være glad i bilen sin, og ekstremt glad i merkevaren.

Unikater

Jeg tør ikke tenke på hva 500 biler representerer av merverdi i form av ettermarked, styling, tekstiler, trimming, alt som skal til for å gi livet mening.

Jeg fikk en klar følelse av akkurat det med å snakke med mange av eierne. Det jeg faktisk hørte oftest, var at bilen deres var den eneste i Norge. Ikke den eneste 911, selvfølgelig, men den hadde kvaliteter og spesifikasjoner som gjorde den helt unik.

Da jeg spurte litt mer, viste det seg at unik kunne bety en helt spesiell lysegrønn eksteriørfarge og setetrekk laget av det stoffet Mercedes Benz nå har reprodusert for sin 300 SL!

Eller at den har en egen Weissach-diff, men amerikanske støtfangere.

Det er klart at med slike rammer kan det bli mange unikater.

Det viktige er at eieren er spesielt stolt av bilen.

Gjennomført

Hver gang jeg besøker Rudskogen blir jeg slått av hvor proft det drives. Prøv å miste en serviett på gulvet i loungen, det tar et halvt minutt så har en av personalet plukket det opp og hevet den i søpla. Det er kommet opp en ny restaurant også, siden sist. Toalettene der er mer strøkne enn de på flyplassen i München.

Jeg husker sjefen, Harald Huysman, fra den tiden han som vernepliktig soldat ruslet rundt hos oss i BIL og skulle bli racerfører – allerede den gangen var han en meget proper person. Det speiler seg fremdeles.

Men samtidig må Porscheklubben ha spesielle kvaliteter og ressurser som andre entusiastklubber ikke rår over. Å arrangere et slikt stevne, helt på skinner, bortsett fra et og annet avbrekk som brann i en bil eller merkbart møte med et autovern – det krever plan, disiplin og innsats.

Rullende museum

Og sikkert litt hjelp. Flere trucker fra utlandet, MAN alle sammen – man må jo holde seg til familien – hadde tatt med seg halve Porschemuseet. Både i form av minner om betydelige Porschepersoner og -begivenheter, i form av for eksempel den gamle TAG-finansierte Formel 1 motoren som McLaren vant en del med (25 seire og både Prost og Lauda ble verdensmestre med denne maskinen) og i form av biler.

Sjeldne modeller hadde de med – syv biler til sammen ble jeg fortalt. Som Mission R eller årets Le Mans bil eller den svært premierte 962 C (som Huysman kjørte på Le Mans tre år etter hverandre). Biler vi ellers aldri ville få sett her hjemme.

Men du store verden som vi klarte oss selv også – utrolig hva som finnes på norske skilter.

Nyeste Dakar, for eksempel, som ikke heter Rothmans på siden lenger, for sigg er fy, men Roughroads med akkurat samme grafiske uttrykk. Carrera GT har vi i Norge, akkurat som 918 Spyder. Jeg trodde vi hadde en 959 også, men den som var på stevnet kom fra museet.

Så har vi mistenkelig mange Carrera RS 2.7 – en av de mest verdifulle Porschene du kan finne. Det var ingen opplysning på noen av dem om de var ombygde replicaer – eller om de simpelthen bare hadde fått montert på en anderumpe. Eller om de var ekte.

Over den nydelig 917-replicaen i Gulf livré sto det i hvert fall «Porsche 917».

Nevnte jeg racing?

Hvis jeg ikke er kommet for racing, har jeg litt problemer med å konsentrere meg. Men det vil jeg si at unge Rustad, Isabell, var den som holdt liv i ett av Sprint Challenge løpene. Der en nordmann hadde erobret førsteplassen tidlig fra en favoritt-svenske og økte forspranget slik at det ble helt uinteressant å følge med der.

Men Rustad som startet fra tredjesporet, fikk åpenbart ikke noen optimal start slik at hun kom ut på fjerde. Hun brukte ikke mange runder på å finte seg elegant inn på tredje og der kortet hun inn på svenske-toeren slik at du tydelig så det for hver passering.

Muligheten for andreplass lå helt opplagt i luften.

Så stanset det hele utenfor synsfeltet – nedtur selvfølgelig for føreren, men det skal hun vite at det var hun som hadde holdt liv i dette løpet for meg.

Det gjør jo ikke noe med en rosa spoiler heller, sånne som jeg får det litt enklere når vi skal følge med.

Dette var – tror jeg – fjerde gang Porsche Festivalen ble arrangert. Den femte kan ikke komme fort nok.