Volvo S80

Først publisert i BIL 10 - 1998.

S80 skiller seg fra alle Volvoer vi har sett til nå. Den markerer et skille både hva design angår og Volvos tilpassing til markedet. Volvo legger ikke skjul på hvem de skal konkurrere med og har blant annet brukt BMW 5-serie som målestokk. Men de uttaler samtidig at S80 går et skritt lengre enn konkurrentene. Målet er å bil "Verdens beste produsent av eksklusive og spesialiserte familiebiler".

Det er ingen tvil om at Volvo S80 er en av verdens beste biler i sin klasse. Det skulle ikke mange milene til for å forstå at Volvos utviklingsingeniører har gjort en fantastisk jobb. Ikke minst de "nye" motorene og gearkassene bidrar i så måte. Nye er kanskje ikke helt riktig, vi kjenner motorene fra før. Rekkesekserne som de nå har plassert på tvers under panseret kommer fra S90, men er kraftig modifisert og i 2,8-literen med to turboer er 90% av delene nye.

Nye kompakte gearkasser – både manuelle og automatiske – var en nødvendighet for å få plass til sekserne på tvers. Den nye manuelle femtrinnskassen er for eksempel 56 mm kortere enn den som sitter i 850 og S- og V70. Den er presis i sjaltingene og hele drivlinjen gir et overbevisende kompakt inntrykk. Her er det ingen slark og den femsylindrede motoren går rykkfritt under absolutt alle forhold.

Bredt motorprogram
I første omgang kommer S80 til Norge med en to-liters femsylindret motor med lavtrykkturbo og 163 hk, en to-liters femsylindret motor med høyttrykkturbo og 226 hk og den seksylindrede 2,8-literen med to turboer og 272 hk. De to femsylindrede motorene passer utmerket for norske forhold, og 163-hesteren gir omtrent samme kjøreytelser som den femsylindrede 2,4-literen med 170 hk som jeg fikk anledning til å prøvekjøre i Sverige.

170-hesteren flytter S80s 1500 kg relativt uanstrengt. 230 Nm dreiemoment – det samme som for to-liters motoren med lavtrykkturbo – gir nok trekkraft i bakkene og sammen med et meget behagelig lavt lydnivå gir motoren akkurat den komforten en forventer i denne klassen. To-litersmotoren virker sannsynligvis enda sterkere, den oppnår maks dreiemoment allerede ved 1.800 o/min, og vil være et ypperlig valg med tanke på norske avgiftsregler og uten at det er noen fare for at S80 skal virke undermotorisert.

Den mest interessante motoren i S80-programmet er likevel rekkesekseren med 272 hk. To turboer sørger for at motoren svarer kvikt ved gasspådrag enten det er akselerasjon eller trekkraft du ønsker. Motoren går så vanvittig pent, og selv ikke når turtellernåla lekende lett danser opp mot turtellerens rødmerking ved drøyt 6.000 o/min er det antydning til at den anstrenger seg.

Nye gearkasser
I motsetning til de andre motorene – totalt vil S80 fra fabrikken kunne leveres med hele 7 forskjellige motorer – blir 2,8-literen bare tilgjengelig med firetrinns automatkasse med Geartronic sekvensielt gearskift. En fortreffelig automatkasse. Den sjalter mykt og kvikt og med automatisk valg av sjalteprogram vil gearkassen tilpasse seg sjåførens kjørestil enten den er sportslig eller avslappet sedat. For den som vil sjalte selv er Geartronic lett tilgjengelig ved å vippe gearspaken et hakk bakover. I denne posisjonene velger du gear ved å føre gearspaken bakover for å velge et høyere gear, og forover for å velge et lavere.

272 hk gir S80 ytelser som så absolutt ligger på den sportslige siden. 0 til 100 km/t på 7,2 sekunder med automatkasse er klart godkjent og den store bilen har understell som takler kreftene. Sporvidden som er 158 cm foran og 156 cm bak gjør at S80 er stødig på veien, og det er tydelig at fjæring og demping i S80 T6 er tilpasset motorens ytelser. Den flyter ikke så rolig over ujevnhetene som den store sporvidden og lange akselavstanden skulle tilsi, men uten at det blir ukomfortabelt. 2.4-literen som har mindre ekstrem hjulutrustning og mykere fjæring og demping, gir en bedre kombinasjon av komfort og kjøreegenskaper.

380 Nm og 272 hk
Når man først har 272 hk til disposisjon er det jo en fordel at de kan utnyttes uten at kjøreegenskapene overbelastes, og det kan de i S80. Under akselerasjon merker du at forhjulene drar litt ut til sidene på sporete vei og du skal ha et godt grep i rattet. 380 Nm dreiemoment i området 2.000 til 5.000 o/min kombinert med 272 hk gir et fantastisk fraspark. Samtidig som det er rått gjør den behagelige motorkarakteristikken det hele til en udramatisk opplevelse.

På slett vei påvirker ikke drivkreftene styringen nevneverdig, men det er tydelig at 225/50R17-dekkene på vår testbil ikke trives på sporslitte veier og selv ved jevn kjøring er det tydelig og sjenerende tendens til sporing. Sjenerende fordi jeg ofte opplevde at jeg for å korrigere for sporingen måtte holde rattet litt til side for rett fram, akkurat i det området hvor selvopprettingen er kraftigst, noe som gjorde kjøringen unødvendig slitsomt. Det lover ikke godt for norske piggslitte veier som har vesentlig kraftigere slitasjespor enn veiene syd for Gøteborg. Den S80 2.4 som jeg også kjørte var utstyrt med 215/55R16 dekk, og var langt snillere på sporete vei.

Antispinnreguleringen STC (Stability and Traction Control) er standard i S80 2.8 T6, og er et system som både bremser det hjulet som spinner og drar ned motorens dreiemoment for på den måten å hindre hjulspinn. Det trengs, selv på bar og tørr asfalt kjemper dekkene en håpløs kamp hvis du drar til for fullt i lave hastigheter og på snø og is er nok STC en nødvendighet. For å hjelpe deg på krevende føre, er automatkassen utstyrt med en vinterprogram som gjør at den starter i andregear.

Volvo har funnet et meget godt kompromiss mellom kjøreegenskaper og komfort. Du har god kontakt med veien samtidig som kupéen er godt isolert mot vibrasjoner fra grovt veidekke og små ujevnheter. Likevel er du ikke i tvil om når du er på dårlig vei, men det blir likevel ikke ukomfortabelt. Støynivået er ikke blant de laveste, men S80 har et lydbilde som ikke er slitsomt, men som likevel gir deg god kontakt med veien, noe som er en fordel ved kjøring på vinterføre og våte veier. Volvo viser nok en gang at de kan kombinere komfort med god kjørefølelse.

Volvos ingeniører har også tidligere imponert ved å utvikle biler som bærer tydelig preg av at utviklerne tilbringer aktiv tid i bilen. S80s førerplass er langt fra spennende, og den mangler det lille som skal til for å løfte den opp på nivå med konkurrenter som Audi, BMW og Mercedes. Det er mulig at trelister på dashbord og dører, i stedet for de anonyme stållistene i pressebilene, gir den nødvendige kontrasten som løfter interiøret et hakk.

Glemmer vi det anonyme designet, er det absolutt ikke noe å utsette på førerplassen. Sete og ratt har så mange justeringsmuligheter at jeg har vanskelig for å forestille meg at noen skulle savne noe. Alle hendler og brytere er godt merket og plassert slik at de er lett tilgjengelig. GSMtelefon er også tilgjengelig, og den kan betjenes fra et panel på midtkonsollen eller fra rattet. Mikrofonen sitter i sladrespeilet, mens høyttaleren sitter i hodestøtten. En vanlig telefon ligger på midtkonsollen og er lett tilgjengelig for passasjerene.

Førsteklasses sikkerhet
Interiøret er rommelig, svært rommelig. Selv om S80 er kortere enn S90, er både kupé og bagasjerom vesentlig rommeligere. Det rommelige inntrykket blir forsterket av lyse farger og en dashbord som er trukket godt forover fra passasjeren. Sjåføren kan legge ned hodestøttene ved å trykke på en bryter på dashbordet. Hodestøtten vippes fremover slik at de gir god sikt bakover, men samtidig vil de være i veien hvis noen skal sitte i baksetet. Dermed tvinges baksetepassasjerene til å rette opp hodestøttene.

I S80 handler det mye om sikkerhet. Dette er ikke bare den sikreste bilen Volvo noen gang har satt i produksjon, den skal også være en av de sikreste – om ikke den sikreste – i klassen og det med tanke på både passiv og aktiv sikkerhet. Den passive sikkerheten er godt dokumentert og det er ingen grunn til å tro at Volvo har tatt snarveier. Sidekollisjonssikkerheten er ytterligere forsterket i forholdt til S70 og S90 med blant annet videreutviklet SIPS og nå er det ikke bare kollisjonsputer i setene som skal beskytte deg mot støt fra siden. Også en gardin som faller ned fra taket og dekker siderutene skal beskytte hode og overkropp. Dessuten er følerne som styrer sidekollisjonsputene flyttet slik at de reagerer kjappere hvis uhellet skulle være ute.

De nye anti-whiplash forsetene er også en Volvo-oppfinnelse og standard i S80. Ved en påkjørsel bakfra forskyves setet bakover samtidig som seteryggen også lenes bakover ca 15°. Volvo har tenkt på dem som eventuelt skulle bli påkjørt av en S80 og den fremstikkende nesen med grillen er laget av mykplast. Akkurat det gir den langt fremtrukne grillen viktige centimetre i kupéen. Motorrommet er nemlig blitt vesentlig rommeligere enn om de hadde valgt en løsning med en slett front hvor grill og lykter lå i samme plan.

Praktisk detaljer
S80 er full av små overraskelser. Den har for eksempel hele 8 koppholdere, i bagasjerommet finner du en praktisk gardin som kan brukes til å dele av bagasjerommet slik at mindre gjenstander holdes på plass. På fjernbetjeningskontrollen for sentrallåsen finner du også en gul knapp – trykk på den og kupelys og parkeringslys tennes, og under speilene sitter det lys om lyser opp bakken ved dørene. Du kan også velge å la hovedlysene være tent noen sekunder etter at du har parkert og låst bilen.

Volvo har her en av verdens beste biler i sin klasse, det gjelder både kjøreegenskaper, motorer og gearkasser, plass og komfort. Likevel er det noe som mangler, den greier liksom ikke å tenne den store entusiastiske flammen. Designmessig går Volvo nye og dristige veier, og S80 er etter min oppfatning litt for kjedelig. Den mangler den markerte Volvo-profilen. Med denne bilen må Volvo skape en helt ny identitet og det er ikke lett i et bilmarked med så stort mangfold som dagens.

Interiøret gir heller ikke luksusbilfølelse. Det er kanskje så nær perfekt som en kan komme, men det mangler de detaljene som avslører for sjåfør og passasjerer at de sitter i en luksusbil. På mange måter er forskjellen til S- og V40 for liten.

Så har det seg slik at Volvo ikke er på jakt etter kundene som vil ha en eksklusiv bil for eksklusivitetens skyld. De vil ha fatt i kundene som vil ha en eksklusiv bil som samtidig gir førsteklasses aktiv og passiv sikkerhet, god plass og komfort og ikke minst ytelser utover det vanlige. Det gir S80.

DETTE ER VOLVO S80:

Lengde: 482,0 cm. Bredde: 183,0 cm. Høyde: 145,0 cm. Akselavstand: 279,0 cm. Sporvidde f/b: 158,0/156,0 cm. Bagasjeromvolum: 440 l. (SAE)