Allværsjakken

Først publisert i bladet Bil 12-2019.

For få år siden ville det vært «drømmebilen» for mange nordmenn; en stasjonsvogn med masse plass, litt høyere bakkeklaring, tøffe designelementer, en flott dieselmotor, firehjulstrekk og automatkasse.

Slik er det (dessverre) ikke lenger, i alle fall ikke i de større byene, selv om enkelte rapporterer at dieselbilen er på vei tilbake, i det minste i bruktmarkedet.

Skoda Superb Scout får nå sin debut. Det er første gang Skoda bruker dette navnet på sin røffere og høyreiste store stasjonsvogn, selv om forgjengeren ble levert i samme utgave under litt forskjellige navn, som 4Drive, AllDrive og Outdoor.

Da dagens Superb-karosseri så dagens lys var det en enorm oppgradering i forhold til forgjengeren. Både design- og utstyrsmessig snakker vi om sjumilssteg. Vel var forgjengeren både populær og funksjonell, men med modellskiftet nærmet den opplevde kvaliteten seg med ett konsernfetter Volkswagen.

Som Scout får Superb det litt røffere preget, nærmest en allværsjakke i bilverdenen. Jeg må innrømme at jeg liker designelementene som skiller Scout fra røkla. Som beskyttelsen på hjulbuer, i fronten og bak – og de særegne felgene.

I likhet med alle mulige Alltrack-, Allroad-,Allterrain- og XC-varianter er dette bilen for dem med aktiv livsstil – eller som liker å gi uttrykk for at han/hun har det.

Noen ekstra cm bakkeklaring gjør at Superb Scout kan bli et alternativ til SUV for mange. Noe terrengkjøretøy er det ikke, men fremkommeligheten blir betraktelig bedre enn det en vanlig Superb leverer. Beskyttelsesplater under bilen gjør sitt til at denne bilen takler mer enn dårlige fylkesveier.

Praktisk som få
De praktiske egenskapene skal jeg ikke gå grundig inn på nå. Superb har blitt berømt for sin overdådige plass. Åpne bakdørene og ta et blikk inn. Her er det nesten danseplass.

Likeså kan du åpne bagasjerommet. Ja, det rommer 660 liter. Litt snaut sier du? Da er det du som har et pakkeproblem når du skal på ferie.

Naturligvis er «Simplyclever»-elementene som Skoda er kjent for på plass, som paraplyen i døren, isskrapen under tanklokket, refleksvestholderen, diverse oppbevaringsrom osv. Men dobbel solskjerm finner jeg ikke lenger.

Diesel er det riktige
Det er bare de størst motorene som er forbeholdt Superb Scout. Da snakker vi om den velkjente toliters dieselen på 190 hk og en bensinmotor på spreke 272 hk.

Det er diesel som er det riktige i en Superb. Motoren i testbilen har jeg kjørt i et utall VAG-produkter tidligere. Den leverer som alltid varene. Den er passe sprek, men gjerrig. Samtidig er den koblet til VAG-konsernets like anvendte DSG dobbeltclutch-kasse, som også er blant mine favorittkasser. Syv trinn er den på nå, mens man i forrige generasjon måtte nøye seg med seks.

På langtur, med mye rask motorveikjøring, klokket jeg inn et forbruk på rundt 0,6 liter på mila. På norske landeveier kan du lett få forbruket ned mot 0,5 liter. Og du kan bare le når du de neste årene passerer ladestasjonene. Der er det kø, mens du har en rekkevidde på 1.000 km +.

På motorveien fungerte den adaptive cruisekontrollen omtrent som ventet, med et par unntak. Ved et par tilfeller bremset min bil opp for å følge farten på bilen i nabofila. Jeg måtte aktivt overstyre for å komme forbi.

Digitalt
Bak rattet er alt velkjent. Alt følger VAG-logikk. Kommandosentralen i midtkonsollen har blitt større. Jeg savnet bare hjulet for å regulere volumet.

Instrumentpanelet har blitt heldigitalt med rikholdige muligheter for skreddersøm. På ukjente veier likte jeg å ha navigasjonskartet rett foran meg.

Dieselhysteri til tross, Skoda Superb Scout 2,0 TDI er en bil som passer veldig bra i Norge. Det er en fremragende langturbil med ypperlig fremkommelighet. Dessuten kjører den bedre enn en SUV. Bonusen er at den også ser bra ut.

LIKER:

• Totalpakken
• Indre mål
• Fremkommeligheten

LIKER IKKE:

• Manglende volumknapp

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase