Toyota MR2 Roadster

Midtmotor, bakhjulsdrift og nok krefter gjør MR2 morsom å kjøre, men feriebagasjen må stå igjen hjemme.

Publisert

Nevneverdig er heller ikke bagasjeplassen. Kofferten er overlatt til en følgebil. Med to personer i en MR2 er det nemlig ikke plass til mer enn to fotovesker og to jakker. En liten bag i tillegg får plass sammen med reservehjulet foran. Toyota MR2 er en ekte roadster, en bakhjulsdrevet toseter som er konstruert og utformet som en åpen sportsbil, den har ingen fortid som kupé eller sedan.

Interiøret bidrar til den sportslige følelsen, noe som understrekes av aluminiumpedaler og bøtteseter. Setene er ikke av det ekstreme slaget. Man sitter behagelig og med god støtte uten å måtte presse seg på plass. Dashbordet er også sportslig i stilen med oversiktlige instrumenter og med knapper og brytere logisk plassert. Til tross for kompakte mål og tilsvarende intime plassforhold, er det funnet plass til to koppholdere.

Krevende kjøreegenskaper
Da vi etter noen mil har funnet mer utfordrende veier, erfarer vi at den nye "hårføneren" fra Toyota er følsom. Den kan by på overraskelser for nybegynnere. Midtmotoren sørger for å plassere 58% av vekten på bakhjulene. Likevel går bilen kjapt i lette bakhjulsskrenser hvis du er litt uvøren med gasspedalen. Det merkes at vi kjører en bil med egenvekt under 1000 kg samtidig som 140 hester sparker fra på drivhjulene. Dessuten er styringen kontant, så kontant at det tar noen kilometer å venne seg til den når du er vant til å kjøre vanlige familiebiler.

På god, tørr vei er MR2 en bil du gjerne kan låne bort til den unge håpefulle, men er det regnglatt eller snøføre bør du være sikker på at sjåføren har en viss rutine. Den bakhjulsdrevne MR2 er så absolutt mer krevende enn en forhjulsdreven Corolla, for å si det slik.

Lettvekter
Toyota MR2 ble første gang introdusert i 1985, og i 1986 solgte den relativt bra her hjemme, nemlig i 283 eksemplarer. Andre generasjon, som kom i 1990, ble for stor og komfortabel, det vil si lite sportslig, og ble knapt nok tatt inn til Norge. Derfor kan vi si at når Toyota nå introduserer tredje generasjon MR2, er de "back to basic", med mindre dimensjoner, lavere vekt og sterkere fokus på kjøreegenskaper.

Bilens konstruktører har hatt et langt sterkere ønske om å spare vekt enn å skape bagasjeplass. At de har avstått fra å lage et bagasjerom bakerst – det eksisterende bagasjeavlukket er det bare tilgang til gjennom to luker bak seteryggene – har gjort rammekonstruksjonen enklere og lettere. Samtidig kunne også eksosmanifolden gjøres enklere og lettere. Et bagasjerom ville dessuten påvirket vektfordelingen i bilen, for det ville uvilkårlig betydd mer komplisert rammeverk og større overheng bak samtidig som det ville medført mer varmeisolasjon mot motoren.

Taket legges kjapt og greit ned med to grep – det tar fem sekunder – og vindskjermen bak setene vippes opp med et enkelt grep. Skulle det komme en regnskur, er det like raskt å få tak over hodet igjen. Når vi sier at støynivået er behagelig når vi kjører åpent, er det med siderutene sveivet opp. Lydnivået blir et helt annet så fort vinduene glir ned i dørene.

Med hardtop
I grunnversjon er prisen 283.300 kroner. Den inkluderer to kollisjonsputer, ABS-bremser, aluminiumfelger og fjernstyrt sentrallås. Dessuten er såvel sidevinduer og sidespeil som antenne elektrisk drevet. Med hardtop i tillegg til bilens standard softtop, er prisen 300.300 kroner. Med klimaanlegg øker prisen 9.000 kroner.

De mest nærliggende konkurrentene til MR2 Roadster er Fiat Barchetta, Mazda MX5, MGF og BMW Z3 1.8. Det er ingen av disse fire som er raskere fra 0-100 km/t enn MR2, det er ingen av dem som har flere hester enn Toyotas 1,8-liter, og det er bare Z3 som har høyere dreiemoment. Prismessig er det bare MX5 med 1,6-liters motor som slår MR2. Ser vi bort fra mangelen på bagasjeplass, er det derfor mange gode grunner til at Toyota Norge skal kunne oppfylle sin målsetting om å selge 200 stykk MR2 i inneværende år. Hva MR står for? Midship Runabout.

Powered by Labrador CMS