Fast & furiøs

Først publisert i Bil 5-2013.

Det er sjeldent jeg kjører meg fast to ganger på en dag. Ja, for å være ærlig kan jeg nesten ikke huske sist jeg kjørte meg fast i det hele tatt – selv med drift på bare to hjul.

Vi tok nye Ford Kuga og Subaru Forester ut i kamp mot fjorårets mest solgte firehjulsdrevne bil, Volkswagen Tiguan.

Vi måtte konstatere at om det er høyt fra den tarpeiske klippe – kan selv en langt lavere grøftekant også skape problemer nok om du bare har tilstrekkelig tro på egen firehjulsdrift…

Alle de store bilprodusentene pumper ut nye «Norges-bil-kandidater» med stor fart og overbevisning om dagen.

Sist ut er Ford som har tatt sin amerikanske Escape til Europa og latt den arve både navn og taklinje fra forrige generasjon Kuga.

Nisjeprodusenten Subaru har vært i dette markedet lenge, og gjorde stor suksess i 2012 med sin XV – nå er det en helt ny generasjon Forester som er klar for norske vinterveier.

På plass for å forsvare sin posisjon som fjorårets mest solgte firehjulstrekker er Volkswagen Tiguan. Med den mest naturlige mine har den tatt plassen som en slags kompakt-SUVens svar på Golf. Nå begynner den å trekke på årene, og spørsmålet er om den fortsatt kan holde unna for nykommerne.

Store forskjeller

Flerbruksfunksjonaliteten i en SUV som har vokst såpass som disse tre er relativt høy. Selv om enkelte av dem har rappet noen småting fra de tradisjonelle MPVene, er det ikke forståelsen av flerbruk som er mest dominerende.

Dette er biler som fungerer svært godt både ved småkjøring i byen, ute på landeveien og ikke minst på den så mye omtalte hytteveien.

For at en bil skal fungere i alle disse sammenhengene, er førermiljø og komfort svært viktige elementer. Tilnærmingen er svært ulik for de tre konkurrentene.

Kuga er definitivt den bilen som har fått flest behandlinger med premiumfilteret. Resultatet har blitt en bil som kikker oppover mot dyrere biler som X3, Q5 og GLK. En av årsakene er testens beste seter, og et utstyrsnivå som byr på komfortdetaljer som adaptiv fartsholder, varme i frontrute og skiltgjenkjenning.

I tillegg har Kuga også sikkerhetssystemer som radarstyrt bremseassistent og varsling ved kryssing av kantlinjer. Som en bil med amerikanske aner er det heller ikke noen tvil om at komforten er prioritert og bedre enn hos forgjengeren.

Antallet og utformingen av knapper blir som regel et spørsmål om smak, superergonomisk blir det aldri.

Til tross for mange knapper har Ford valgt å legge styringen av et system som antispinn inn i kjørecomputermenyen – skivebom for en firehjulsdrevet bil der du lett kan komme i situasjoner hvor den enkelt bør kunne slås av, og ikke minst på igjen.

Løsningen med to nesten like store skjermer, en inne i selve instrumentclusteret og en i midtkonsollen, er heller ikke testlagets favoritt. Betjeningen er heller ikke det mest smidige vi har vært borti.

Tiguan plasserer seg i et midtsjikt. Det er alltid lett å finne seg til rette i en Volkswagen, knappene sitter der du forventer og alt fungerer godt. Setene er godkjent, selv om vi kunne tenkt oss litt bedre lårstøtte.

Det er lett å forstå at Tiguan selger godt, det som oppleves som negativt når du kommer fra en av de andre testbilene, blir relativt raskt visket ut av at dette er en bil som er veldig lett å leve med.

Interiørkvaliteten er godkjent, men det er kanskje her du vil merke best at Tiguan begynner å trekke på årene. Regn med at Volkswagen vil løfte dette like mye i neste generasjon som de har gjort for Golf.

LES VIDERE:
- Del 1
- Del 2
- Del 3
- Oppsummering
- Testvurdering og poeng Ford Kuga
- Testvurdering og poeng Subaru Forester
- Testvurdering og poeng Volkswagen Tiguan