Hverdagsheltene

Først publisert i Bil 1-2015.
Endelig er den her. Snart tre år etter at den ble vist under Fusion-navnet – Mondeos amerikanske motpart – kan vi sette oss bak rattet på nye Mondeo i Norge. Ford insisterer selvsagt på at Mondeo er helt ny akkurat nå, men det er en sannhet med modifikasjoner.

I motsatt hjørne av bokseringen står nye Volkswagen Passat. En modell som faktisk er helt ny, men som heller ikke fremstår som noen revolusjon kontra den gamle modellen. Visst har den blitt litt lettere, litt strammere i linjeføringen og fått mer utstyr, men wow-følelsen er ikke der.

Men vi dveler ikke lenge med det utseendemessige førsteinntrykket. Jeg setter meg inn i Mondeoen først. Passaten har jeg allerede litt kjennskap til, siden det ikke er mange ukene siden jeg kjørte den på den offisielle lanseringen. Dessuten er jeg mest spent på Mondeoen. Med nesten tre år på overtid bør Mondeo ha noe å vise til.

Bak rattet oppleves den største forandringen i Forden. Rattet er bedre å holde i, dashbordlayouten er mye, mye bedre enn forgjengeren – og de antikvariske skjermene i instrumentpanel og dashbord er byttet ut med høyoppløselige enheter med langt mer oversiktlig grafikk.

Dessverre trenger hovedskjermen harde trykk for å reagere – i en tidsalder hvor folk er vant til kapasitive og responsive skjermer på nettbrett og mobiltelefon, virker Ford-skjermen litt gårsdagens løsning. Her slår Passaten til med en skjerm som er både matt (som ikke gir mye reflekser), skarp og responsiv.

Myk og hard
Materialkvaliteten i Mondeo har fått seg et solid løft. Lite bruk av blanke, støvsamlende overflater er et pluss i min bok – men det blir veldig mye grått. Å sitte i Mondeoen gir en mer innestengt følelse enn Passaten, som på sin side er langt mer luftig og åpen enn tidligere.

Forskjellene i materialene brukt i den nye og gamle Passaten er langt mindre. Det har selvsagt med å gjøre at den forrige la listen veldig høyt. Derimot så virker det som om Volkswagen har tatt noen kyniske grep for å spare noen euro-cent. Plasten hvor høyrefoten hviler er hard og skarp – akkurat der har Mondeoen materialer som er mer behagelig.

Også stolene i Mondeoen foretrekker jeg foran Passatens. Litt mykere i stoppen, samtidig som de sitter bedre på kroppen. Mondeo kan også leveres med massasje og kjøling i setene – deilig. Justeringsmulighetene går derimot i Passatens favør. Der sitter jeg lavere og rettere med bena. Mondeoen har overraskende dårlig plass i høyderetningen.

Men totalt føler jeg Passaten vinner interiørkampen. Materialkvaliteten ligger fortsatt et hakk over Mondeoen, layouten er forbilledlig (les: latterlig enkel å navigere) og den har langt bedre plass. Overraskende mye bedre, faktisk. Bortsett fra plasten i knehøyde er det bare én ting jeg finner høyst merkverdig inne i Passaten; den har ikke egen bryter for å justere interiørbelysningen.

Ikke perfekt MQB
Passaten er, som så mange andre biler fra Volkswagen-konsernet, bygget rundt MQB-plattformen. Teorien er at en felles plattform for veldig mange modeller gir store kostnads- og utviklingsbesparelser, men foreløpig har ikke det vært tilfelle for gigantkonsernet. Dessuten fører det til at flere av bilene sliter med en del felles problemer.

For det første sitter instrumentene for høyt. Når rattet justeres slik jeg vil ha det – lavt og nærme kroppen – ser jeg ikke øvre fjerdedel av instrumenthuset. Akkurat det samme sliter Golf, Skoda Octavia og Audi A3 med. Pussig.
LES VIDERE:
- Del 2
- Konklusjon
- Testdata
- Historikk