Enestående samling av klassikere på Hellerud

Selvfølgelig skjønner jeg at det er de besøkende vi må ta hensyn til, det er tross alt dere dette er til for. Men dere får ikke se ikke folk komme klissvåte etter å ha kjørt en åpen MG fra 30-årene i mange mils øsende regnvær for å få den på plass slik at den kan nytes av andre i tre dager.

Og når dere er på plass i dag, eller en av de kommende dagene vil dere stå og måpe foran et låvefunn av en terminal Tatraplan – men dere fikk ikke være med og lære alle de nye ordene som dukket opp da den skulle losses fra en henger, på flate dekk og nesten uten evne til å kunne rulle.

Det er bare slik det er, det skjer ting i forkant som er fullstendig glemt når festen virkelig begynner.

Den store festen
Og festen – Classis Cars Show 2017, som har ekspandert fra Trondheim til Hellerudsletta utenfor Oslo – åpner i dag, og holder også åpent i morgen og mandag (begge dagene fra klokken 10).

Du kommer til å høre mye derfra på disse sidene i dagene som kommer, men dette er et lite sammendrag fra dagen før dagen. Da jeg gikk måpende rundt og møtte biler jeg aldri hadde sett før, i Norge i hvert fall. Jowett Jupiter – hæ? Boble som varevogn – hallo. Pluto – noe påskegult, hjemmebygget på Ford-basis fra slutten av 30-tallet, utrolig hva man kan få skilter på.

Jeg begriper ikke hvor de to barka arrangørene, Bjarne Reistad og Hans Hallbauer, finner alt sammen. De må ha et kontaktnett bedre enn skatteetatens og ikke bare får de eierne til å komme med de (til nå) skjulte juvelene sine, de får jommen eieren til å stå der i mange timer for å polere opp vidunderet også, for at det skal skape ekstra glans over utstillingen.

Mønstring som gnistrer
Jeg begriper heller ikke hvordan de kan se så rolige ut når kaoset truer og de ikke har peiling på hvordan været egentlig vi bli i morgen og om folk i det hele tatt har oppfattet alle Facebook-oppfordringer om fremmøte. Men der er det åpenbart full kontroll.

Og det kan jeg love – lenge før jeg har sett kulissene rundt alle bilene, og før klubbene og firmaene har fått accessoirene på plass, og mens det hele fremdeles så ut som en stor parkeringsplass – dette blir en mønstring som kommer til å gnistre.

Du har egentlig alt her. Fra «sånn bil hadde bestepappa» til unikater du ikke finner maken til på de største utenlandske utstillingene.

Jeg blir så glad når jeg finner en Opel Rekord i den kjedeligste standard-Opel gråaktig kuløren, sammen med verdens nydeligste bil, Ferrari Dino som åpenbart blir utsatt for kjærlig bruk, sammen med en NSU TT som er så sportsrigget at eimen av Castrol R henger som en sky rundt den.

Eierne og historiene
Og så blir jeg veldig glad når jeg treffer klubbmedlemmer som ikke kan tenke seg noe annet enn akkurat det merket de representerer, eller eiere som alle har historier om sin bil, og som åpenbart er så glad i den og overhodet ikke tenker, og slett ikke nevner, noe om potensiell verdistigning.

Vær trygg - eierne og klubbene kommer til å være på plass disse tre dagene, og det kan godt være at noen av de fantastiske historiene de kommer til å fortelle deg er ren løgn og overdrivelse, men jeg kan love at det i så fall vil være fantastisk løgn og virkelig talentfulle overdrivelser.

Ta en titt på disse bildene. Selv om det kanskje ikke ser ut som en ferdig utstilling, for det var det jo ikke da (men er det forhåpentlig nå), tror jeg du vil få en liten fornemmelse av hvorfor jeg så sterkt anbefaler et besøk.

Og hvis du, av en eller annen grunn, er nødt til å melde forfall, så vær trygg på at du vil få flere glimt derfra på disse sidene fremover.

Men det vil være verdifulle opplevelser som ikke engang vi vil være i stand til å formidle. Så gjør alt du kan for å få til et besøk.