Flere ting i fokus - del 2

Bakhjulsdrift
Men den tukter ikke 1-serien. Chassis og styring (i sport-modus, riktignok) jobber så harmonisk med deg, og sittestillingen i sportssetene er nær perfeksjon. Deler av testpanelet mente setejusteringen er i overkant klønete – jeg er uenig. Derimot er M-rattet fortsatt i overkant tjukt i hendene og stygt i øynene, spør du meg.

Men kan dette være det beste vi opplever fra vanlige 1-serie-modeller? Kjøremessig er jeg redd for det. Neste generasjon blir forhjulsdreven, og selv om BMW har vist at de kan gjøre underverker med drift foran, sliter jeg med å se hvordan det kan bli så bra som dette. Ankepunktet for dagens modell er den trange bakseteplassen. De som sitter i midten bak må slite med en svær kardangtunell, men heller ikke på de ytterste plassene er det romslig. Her trives folk bedre i både Focus og A-klasse.

I kategorien kjøreglede får A-klassen sin første lille nedtur. Det er ingen dårlig kjøreopplevelse, men den understyrer kraftig når den pushes litt, og har ikke samme presisjonen og flyten som både Focus og 1-serie. De sportslige stolene med integrert nakkestøtte er ikke noe høydepunkt for min del. De tradisjonelle komfortsetene i A-klasse er mitt foretrukne valg.

Den nye 1,3-literen overbeviser heller ikke. Den er høylydt, masete og til dels ganske sjenerende, og selv om den er kvikk nok, gir de to andre motorene behageligere kjøreopplevelser.

Tekno-fest
Derimot er A-klassen en teknologisk bombe. Her snakker vi ikke bare om en bil som har mye tekno for en småbil å være – her snakker vi om det som kanskje er blant de mest avanserte bilene på markedet, punktum. Selv ikke S-klasse har så mye selvkjøringsteknologi og avanserte multimediefunksjoner.

Det nye MBUX-systemet har sin debut her, og det er fabelaktig. Jo, det er overveldende i begynnelsen, men så fort det sitter litt i fingrene, er det ingen som matcher dette blant testbilene. Litt finkalibrering av touch-platen i midtkonsollen hadde gjort seg – det er lett å hoppe to valg av gangen – men det handler også om litt kalibrering av sin egen finger.

Stemmestyringen i A-klassen er nok den beste blant noen bil på markedet, og aktiveres på moderne vis ved å si «Hey, Mercedes».

Navigasjonen har også en «utvidet virkelighet»-funksjon, som bruker frontkameraet til å vise nøyaktig hvor man skal kjøre og hvor det er interessante punkter i nærheten – restauranter, hoteller og så videre. Snedig. Head-up displayet i A-klassen er kanskje det mest informative jeg har vært borti.

Også Focusen har et fint head-up display (1-serien må klare seg uten), riktignok på en egen plastplate i dashbordet, men ellers har den ikke i nærheten så mange snedigheter som Mercedesen på teknofronten.En velfungerende radarcruise og en rekke sikkerhetsfunksjoner står dog på menyen. Multimediesystemet Sync 3 var et greit hopp fra forgjengeren, men det fremstår ikke som veldig moderne i dag.

Tekst: Odd Erik Skavold Lystad
Foto: Øivind Skar

LES VIDERE:

- Del 1

- Del 2

- Del 3

- Vårt valg

- Testdata og poeng