Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain
Mercedes E 400 d All-Terrain

Hyttebilene - del 1

Sjekker du fjellhyttene nær sagt når som helst på året, står det gjerne en SUV utenfor de bebodde. Men må det være slik? Vi dro til fjells med to flotte hyttebiler som slett ikke er hyttebiler.

Publisert Sist oppdatert

21 cm
Volvo V90 Cross Country tar deg dessuten sannsynligvis lenger innover på veier du strengt tatt ikke burde ha kjørt på fordi den har hele 21 cm bakkeklaring. De færreste SUV-er matcher det.

Mercedes derimot må, selv med eget All-Terrain kjøreprogram, luftfjæring med løftemulighet og den råsterke dieselmotoren, gi tapt lenge før Volvoen om veien er av typen som passer best for Land Rover og liknende kjøretøy.

Bevares, 17,6 centimeter som maksimal bakkeklaring er ikke direkte dårlig, men jeg vet om mange veier uten bom du lett finner ved å la GPS-en ta deg korteste vei til målet, og som jeg aldri hadde våget meg inn på med All-Terrain.

Volvo legger ikke skjul på at de med V90 CC har tatt fram bilen som erstatter hytte-SUV-en for dem som ikke synes høybygg er spesielt stas, og kanskje også vil imponere litt med en premium stasjonsvogn.

Skyvet
Men hvor vil egentlig Mercedes med All-Terrain når de først har jålet den opp med skjermbuer i plast og designelementer både foran og bak, som er det første som faller av i møte med en litt hardfrosset snøkant etter kommunens siste brøyteinnsats?

Svaret er opplagt, dette er først og fremst den komfortable langtursbilen, og helt klart mitt valg framfor Volvoen om jeg i morgen skulle kjørt til Italia. Det skyldes ikke minst komforten som på grunn av styringen av luftfjæringen gjør det usedvanlig komfortabelt å oppholde seg i E 400 d.

Dernest kommer den herlige gangen fra en rekkesekser, selv om den drikker diesel, og så det voldsomme skyvet som tar deg til 100 km/t på 5,4 sekunder, om det skulle ha interesse.

Og akkurat det siste antar jeg er av interesse, for hvorfor skal du ellers legge ut 206.000 kroner (hvorav 80.000 kroner rett inn i statskassa som engangsavgift for økt CO2-utslipp og vekt) for disse 146 ekstra hestekreftene når standard-fireren med 194 hk ytelse holder til alle de formål jeg er i stand til å se at bilen kan brukes til? Pris på testherligheten: drøyt 1,2 millioner.

EU-spøkelset
I klassen med seks dieselsylindre er det så langt bare BMW som matcher med 400 hk i 5-serien, 7-serien og X5. Samtidig er den nye motoren fra Mercedes et bevis på at dieselmotoren slett ikke er død, og at dens kraft i langt større grad enn gamle dieselmotorer og store bensinmotorer er designet for, og gjerne sammen med en elmotor, et liv etter EUs skjerpede utslippsregime fra 2021.

Jeg har ikke et eneste vondt ord å si om Volvo V90 CC. Den er på alle måter en flott bil og kanskje også den sikreste store stasjonsvogna du får kjøpt. Volvo tenker jo på det meste for deg under mottoet at det er alltid sikrere å gå med både bukseseler og belte enn bare belte.

Jeg skremmes heller ikke av pristillegget på 58.000 kroner fra standard stasjonsvogn med 235 bensinhester til CC med 250 hk. 178.625 kroner i pakker og annet utstyr som gjør bilen mer attraktiv å eie er også greit fordi ekstrautstyret hos Volvo fortsatt i hovedsak koster mindre enn det gjør hos de tre tyske premiumprodusentene. Men å plusse på 133.000 kroner for grått interiør, oransje setebelter og litt annen staffasje i Ocean Race-innpakking, får meg til å melde pass. Pris her: en drøy million.

Skjermene
Volvos iPad-liknende dashbordskjerm med tilhørende infotainmentpakke var på mange måter banebrytende da den kom. Få andre enn Tesla gjorde dette bedre.

Men det var helt til Mercedes kastet ut de klassiske instrumentene og erstattet dem med to krystallklare skjermer, og tok i bruk to små berøringsflater på rattet for å styre skjermenes innhold, venstre flate for venstre skjerm, høyre for høyre skjerm. I tillegg beholdt Mercedes navigasjonsrattet på midtkonsollen for å håndtere innholdet på navi-/infoskjermen.

Jo, jeg innrømmer at det tar tid å finne ut av programmene og alle oppsettmulighetene hos Mercedes, de er ikke uten videre intuitive, men jeg ville likevel ikke vært dem foruten. Beklager Volvo, her har Mercedes mer enn tatt igjen forspranget.

LES VIDERE:

- Innledning

- Del 1

- Del 2

- Poeng og konklusjon

Powered by Labrador CMS