Toyota Auris

- Innledning

Designerne fikk virkelig sving på blyanten da de tegnet den nye Auris. Fra å være et langt gjesp, fremstår nykommeren med friske, sportslige linjer, hvor spesielt fronten med litt godvilje kunne vært plassert på nær sagt hvilken som helst sportsbil.

Den friske designen på fronten følges dessverre ikke opp i interiøret. Aluminiuminnrammingen av et par områder på dashbord og midtkonsoll er ikke nok til å gi førermiljøet et moderne preg. Helhetsinntrykket er mørkt og dystert.

Det er et paradoks at testens nyeste bil fremstår som den eldste når det kommer til visuell opplevelse av sjåførens arbeidsplass.

Et ankepunkt mot Auris, og også andre Toyota-modeller, har vært at sittestillingen har blitt et kompromiss på grunn av altfor beskjedent reguleringsmonn på rattstammen.

I vår første omtale av den nye Auris, fra prøvekjøringen i Portugal sent på fjoråret, mente vi at sittekomforten hadde fått et løft fordi lengdereguleringen av rattet var blitt bedre. I ettertid har vi funnet ut at justeringen er økt med beskjedne 2 cm.

Når vi nå i denne testen kan gå fra den ene til den andre konkurrenten og sammenligne sittekomfort, må vi derfor slå fast at Toyotas konstruktører fortsatt bruker kortvokste japanere som mal for sittestillingen.

Begrepet «utviklet i Europa, for Europa» har ikke fått praktisk betydning på dette viktige punktet. Ingen av våre tre testsjåfører, som er av «norsk standardlengde», finner en naturlig og riktig sitteposisjon.

Vi må fortsatt velge enten riktig avstand til pedalene – og ha rattet for langt unna – eller velge riktig avstand til rattet og ha ubehagelig stor knekk i kneleddet.

Chassiset med hjuloppheng og fjæring har helt klart fått en oppstrammer fra forrige modell, og i tillegg til at karosseriet har blitt lettere og stivere, fremstår nye Auris med bedre kjøreopplevelse enn før.

Derimot er styringen dvask og ufølsom, som før. I dette selskapet rekker derfor ikke Auris opp til samme nivå som de to rivalene når det gjelder kjøreegenskaper.

Utstyrsnivået ligger nesten like høyt som på vår test-Golf – men bare nesten. Her finner vi blant annet adaptivt lys med automatisk blending, navigasjon, ryggekamera, og parkeringsassistent.

Det store glasstaket sørger for å bringe lys inn i kupéen – men senker takhøyden så mye at det er ukomfortabelt å sitte i baksetet hvis du er høyere enn 170 cm.

LES VIDERE:
- Innledning
- Opel Astra
- Toyota Auris
- Volkswagen Golf
- Vårt valg
- Testvurdering og poeng Opel Astra
- Testvurdering og poeng Toyota Auris
- Testvurdering og poeng Volkswagen Golf