Sofistikert
Lexus UX250h virker umiddelbart som den mest sofistikerte av de tre, gir mest cockpitfølelse med mange knapper inkludert kjøling i setene og en berøringsplate for å styre det som skjer på den brede, høyt monterte, svært skarpe og altfor flate senterskjermen. Men berøringsplaten med innlagte klikk gjør det vanskelig å finne fram på skjermen uten å ta blikket vekk fra trafikkbildet.

Radio-/audioanlegget har egen betjeningsfunksjon bak den nevnte berøringsplaten. En fiffig, liten sak som knapt er synlig, men fungerer svært godt. I tillegg har bilen CD-spiller.

Alle bilene har for øvrig påkostede audioanlegg med svært god lyd, nesten som å sitte i en konsertsal. På Volvoen optimaliserer en egen innstilling lydbildet mot føreren.

Sittekomfort oppleves forskjellig. Noen vil ha det slik og noen sånn. Testteamet tror det fleste vil finne seg godt til rette i forsetene på de tre testbilene. Innstillingsmulighetene er mange, to av dem har minne for innstilt posisjon på sete og speil, og utforming av setene gir kroppen god støtte.

Volvo har i 50 år vektlagt setenes støttefunksjon og innebygde sikkerhet, og testteamet mener forstolene i XC40 er de beste, men at forskjellen i sittekomfort til Lexus er minimal. Takhøyde er det nok av i alle tre.

I baksetet 
Bak derimot, skiller mer. Audi har ikke bare best beinplass med hele 70 cm målt med forsetet innstilt til denne skribent (1,81 meter høy) og med baksetet i bakre posisjon. Kanten av sitteputen rager 44 cm over gulvet og gjør setet godt å sitte i fordi du sitter ganske høyt. Det er god plass til føttene under stolen foran.

Audi er den eneste av de tre med baksete hvor hver av de to setedelene (40/60 prosent delt) kan lengdereguleres inntil 16 cm. Døråpningen bak er også så stor at det å komme inn og ut av setet ikke byr på problemer.

Også i Volvo er benplassen (68 cm) god, men lav sittehøyde (bare 40 cm i forhant av setet) gir en følelse av nærmest å sitte på gulvet. Til å ha de beste forstolene, overrasker det at Volvo har kompromisset så mye bak. Tahøyde på 95 cm er flott.

Lexus er størst utvendig, men oppleves minst innvendig. Du nærmest kler på deg bilen, og jeg antar det er hensikten, at den skal oppleves mer kompakt enn den faktisk er.

Med 66 cm beinplass har Lexus dårligst plass bak, men den er ikke dårlig når du først har kommet inn i bilen med bra plass til føttene under setet foran. Faktisk er Lexus-baksetet det beste å sitte i, ikke minst takket være flott utforming på setet med god sidestøtte og bra sittehøyde (42 cm i forkant).

Bagasjerommet 
I den neste avdelingen, der bagasjen hører hjemme, stryker Lexus. Mens Audi laster inntil 530 liter (avhengig av innstillingen på bakseteryggene), laster Volvo 460 liter, begge deler bra volum til såpass kompakte biler å være.

Lexus derimot, med 283-liters lastevolum under det simple bagasjeromstrekket, har knapt plass til mer enn et par flyhåndbagasjekofferter før det er fullt. Bagasjeromsgulvet, som enkelt senkes på Audien, er fast på Lexus til tross for at det egentlig er et stort rom under gulvet som du riktignok kan legge fra deg småting i, men som jeg er sikker på at enhver UX 250h-eier gjerne skulle hatt til å stable vanlig bagasje i.

Det lille bagasjerommet er uten tvil bilens største minus.

Alle tre kjører bra uten å være sportslige. Det hjelper ikke at det står F-Sport på siden av Lexus, S-line i Audien eller R-design på Volvoen. Dette er for det meste staffasje, og selv med dynamiske kjøreprogram innkoblet blir ikke de tre særlig mer sportslige.

Derfor er det viktig å huske at å bygge i høyden handler om funksjon og komfort, og først og fremst det. Så selv om Lexus er rundt ti centimeter lavere enn de to andre, er den fortsatt betydelig høyere enn normalbygde personbiler.

LES VIDERE:

- Innledning

- Del 1

- Del 2

- Del 3

- Vårt valg

- Testdata og poeng