Da Tesla-sjefen knuste McLaren

McLarens F1 var bilen som definerte et nytt uttrykk: Superbil.

Den er ikke lenger verdens raskeste bil, men 25 år gammel var den fremdeles blant verdens topp-fem.

Den ble bare bygget i 106 eksemplarer, så ‘eksklusiv’ er ikke fornavnet en gang.

Den var den siste Le Mans vinneren som kunne kjøres på landeveien frem og tilbake til banen.

Den var en pioner på karbon monocoque og hadde enestående aerodynamikk. Du så det ikke på utsiden – ikke noe teatralsk dramatikk med finner og spoilere og diffusere og surr, men med en underside som skapte et ekstra marktrykk som var hinsides.

Unik oppskrift

Ingen smarte ingeniørkunststykker, ingen elektronikk verken i chassis eller i førerstøtte-systemer, men gjennomført sunn fornuft hele veien som resulterte i sjåfør-egenskaper som i dag bare kan gjenskapes ved hjelp av kunstige stimuli – med mindre Gordon Murray har klart å gjenskape eventyret i sine ny (i fjor) modeller T50 og T 33. 

McLaren F1 – pris 180 millioner

Her var det ikke enorme motorkrefter som skapte magien – her var det først og fremst lav vekt.

Sammenlikn de to høydepunktene på utstillingen:

Ferrari Daytona SP3 har «over» 340 km/t i toppfart og går til 100 på 2,85 sek, ved hjelp av 840 hk fra en V12-motor på 6,5 liter og en vekt på 1485 kg.

McLaren bilen gjorde 370 km/t men trengte 3,2 sekunder med sin manuelle girkasse for å komme til 100. Her var hjelpemidlene 618 hk fra 6,1 liter V12-motor og en vekt på 1138 kg – 350 kg lavere.

Som sagt – kanskje den bilen jeg gleder meg mest til å se igjen på Lillestrøm de neste dagene.

Selebriteter en masse

Og som jeg gleder meg til å fortelle historier om.

Kanskje om chassis 025, eid av George Harrison og fylt til randen med skjulte Hindu-symboler og psykedelisk Tantra-kunst.

Eller bilen til Nick Mason – chassis 10R – en sjelden GTR-versjon, en av de få som ble bygget tilbake fra racerbil til gateversjon. En bil han nesten totalte på Goodwood i 2017.

Forresten en bil mange av oss har kjørt, det var McLarens «presse»- og utviklingsbil før den ble sendt til Le Mans for test-dagene i 1996.

Eller 071, bilen til Rowan Atkinson – Mr. Bean – som han kjørte godt over 60.000 km på de 17 årene han eide den, kjøpt for 640.000 pund, solgt for åtte millioner etter to kollisjoner. Den første da han kjørte inn i rumpa på en Rover Metro, den andre da han dro av så skikkelig mot et tre, at det kostet ham en vond skulder og forsikringsselskapet 910.000 pund for å bygge den opp igjen.

Elon Musk

Men jeg syns allikevel den beste er om 067 – kjøpt ny av Elon Musk. En av de få effettene som kom inn i USA uten føderale modifikasjoner.

I 1999 solgte Elon Musk seg ut av Zip2 og fikk med seg 22 millioner dollar fra den. En av dem brukte han umiddelbart å kjøpe en F1, de sto lagret hjemme i England og var utrolig vanskelige å selge. Denne bilen var en av de 11 som ble produsert i 1997 – to år før de endelig fikk penger for den.

Det er en herlig YouTube snutt der Musk og hans daværende forlovede Justine Wilson sto i gata og ventet på transporteren som trillet opp med familiens nye leketøy. Du ser det her:

Musk var en entusiastisk bilist – denne bilen klarte han å kjøre nesten 20.000 km på mindre enn det første året han eide den.

På en av de lange turene opp Sand Hill Road i Palo Alto hadde han med seg investor-kompisen Peter Thiel – de jaktet penger til det som skulle bli Pay Pal. Han forteller levende om hvordan det smalt på et intervju på PandoDaily fra 2012 (som du kan se her)

Men først måtte han overbevise intervjueren om at han ikke hadde kjørt racerbil – en forståelig misforståelse når bilen het F1 – før vi kommer til at Thiel spør om hva denne bilen kunne gjøre og Musk kom med et svar som bør leve i evigheten i Tesla-verdenen: «Watch this».

Som en diskos

Dermed tråkket han til, ingen stabilitetskontroll der nei, bakhjulene spant, hekken brøt ut – «jeg kunne jo egentlig ikke kjøre biler som dette» sier Musk – og bilen inn i en kjempeskrens, over grøftekanten, en meter over bakken.

«Den spant som en diskos», sier Musk.

Den landet tilbake på veien, i kjøreretning, fjæringen komprimert, frontruta knust, masse karosseriskader – «Peter, den var heftig» hadde Musk åpenbart sagt da de landet – og hele bilen uforsikret.

Ulovlig, selvfølgelig, det også.

Men begge de to om bord, uskadd.

Fikk avtale i boks

Så de haiket videre til møtet, fikk penger til den nye virksomheten.

Musk betalte for reparasjonene av egen lomme og eide bilen helt til 2007. Da begynte det å bli et imageproblem at en mann som skulle lansere en storskala elbil hadde garasjen full av forbrenningsbiler – så han solgte den.

Med fortjeneste.

«Fantastisk bil», sa Musk senere. Et kunstverk, et mesterlig stykke ingeniør- og design-kunst.»

I 2009 brant bilen bak på grunn av noe eksostøv. Ble sendt til full behandling hos McLaren Special Operations. Ble sist sett på den årlige F1 Owners Club-turen i Bordeaux i 2017 for å feire 25 års jubileet for bilens lansering.

Lever nå i en privat samling i Montana med registreringsnummer F ONE.