Fords andre elbil

Mustang Mach-E er egentlig en underlig bil. Den dukket plutselig opp i et vakuum. Ikke noe som kom i forkant for å antyde hva som var i ferd med å skje. Og – enda underligere – intet som fulgte den opp bakfra.

Begrenset suksess

Ford er selvfølgelig flinke til å fortelle hvilken suksess el-Mustangen var, og fortsatt er. 27.000 slike biler i Europa i fjor, den blå ovalen burde rødme når man sammenlikner med MG med en mye dårligere distribusjon og mer enn fire ganger så mange biler.

Og hittil i år? 1668 i Europa – under halvparten av det den klarte på samme tid i fjor.

På høy tid det kommer noen nye elbilsignaler, spesielt fordi Ford viser at de kan, med svært aktiv innsats på varebilsiden.

Hemmelig sniktitt

Så slipper de løs en helt ny, europeisk, Explorer. Selv om jeg har sett den og tatt bilder av den – i hemmelig, hermetisk stengt studio i Düsseldorf – vet jeg omtrent like lite om den som du, og mesteparten av Ford-organisasjonen, vet.

Bestselger møter utfordrer

Jeg kan fortelle at den er litt mer enn 460 cm lang (eller var det 440?), men ellers kan jeg ikke sitere en dimensjon eller vekt eller ytelse eller rekkevidde eller noe av det du sikkert lurer på.

Men jeg kan fortelle at den er attraktiv uten masse surr. Den virker som en ærlig arbeidshest som sikkert kan styles opp til de finere anledningene, men her har man prioritert solide dørhåndtak som ser ut som de kan tåle en vinternatt ute på egen hånd, i stedet for fancy pop-ut-og-inn håndtak der du vrir håndleddet ut av synk hvis du inntar gal grunnstilling når døren skal åpnes.

Pragmatisk

Ikke antydning til lys-striper i full bredde på utsiden – ikke i fronten, ikke på hekken – ikke en gang innvendig belyst logo i fronten, selv om det ble lovlig i EU bare noen måneder før vi fikk se bilen.

Brede dører, lett å komme seg inn eller ut, lett å lempe bagasje også, men hvor mye bagasje det egentlig var plass til aner jeg ikke.

Men jeg vet det var plass til fire maxi-flasker i midt-konsollen og at den ikke bare var megastor, men også megapraktisk og der vi til og med fant en innovasjon. En liten dings som kunne brukes for å dele opp volumet i flere rom – som også kunne doble som isskraper.

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at allikevel har bilen oppvarmet frontrute, men det kan jeg heller ikke.

Det virker imidlertid som om den byr på standardlisten over førerstøttesystemer og smart infotainment, selv om skjermen bød på symboler som viste seg ikke å være relevante for Exploreren.

Bilen vi herjet med var tross alt bare en statisk, håndbygget prototyp. Men komfort-aspektet var tydelig til stede, og dersom materialvalget har noe med den endelige utgaven å gjøre, var det tommel opp der også.

Smart skjerm

Den store midtskjermen med «hemmelig» stort oppbevaringsrom bak, vil garantert være på plass i den endelige utgaven – 14 – 15 tommer regner jeg med, og den kan lett skyves dypt ned hvis du ikke vil distraheres av den.

Du får allikevel det meste av det du trenger i et rasjonalt display rett over rattstammen, og du har en rekke nyttige muligheter til å bestemme over bilen ved hjelp av fysiske brytere på rattet.

Tenk så deilig om vi fremdeles har en ny modell i vente der ordet haptisk ikke blir brukt.

(saken fortsetter)

Top secret

Dette er en bil hele Ford-organisasjonen visste ville komme. Den visste bare ikke hvordan eller når. Jeg har vel egentlig aldri opplevd en ny bil der produsenten har spilt med kortene så tett mot brystet, selv overfor egen organisasjon.

Nærmere enn vi trodde

Forhandlerne fikk et første glimt av bilen under en svær kick-off forestilling de hadde på Oslo Spektrum i september. Men den ble beskrevet som en utydelig, mørk silhuett, dessuten ingen klare beskjeder om når de kunne vente at den skulle begynne å sette preg på forretningene deres.

Riktignok kom det noen patetiske lekkasjer rett før nyttår, men de var heller ikke egnet til å skape en mer konkret fremtidsagenda for organisasjonen, og spesielt ikke for de som skal lage butikk av dette.

Det vet de fremdeles ikke, men det er antydet at produksjonen skal i gang på fabrikken i Köln rett på andre siden av sommeren. Vi kan vel kanskje regne med flere detaljer og åpne ordrebøker før sommerferien og at de første blir levert ut sent i Q4. Og da til en pris som Ford beskriver som: «Indikativt fra under 500.000 kroner, selv med høyt utstyrsnivå»

Ford + Volkswagen

Det forhandlerne og resten av verden derimot vet er at for nesten fire år siden ble Ford og Volkswagen enige om å gå sammen på flere områder. Ikke bare – men hovedsakelig – på den batterielektriske slagmarken.

I tillegg til blant annet en sør-afrikansk pickup – den nye Amarok – skal Ford hjelpe VW med varebiler. Spesielt med en erstatning for bestselgeren Transporter T6 som i dag er noe så utrolig som ikke i salg lenger. Utsolgt! Selv om den skal produseres ut juni neste år. Akkurat når den tyrkiske Transporteren produsert av Ford kommer, er foreløpig forholdsvis uklart.

Slutt på muligheten for å bestille nye biler

Men avtalen går begge veier. Fra Volkswagen skal Ford hente MEB-plattformen. Først i den versjonen som er basis for ID.3. Så kommer de til å vise en mer saloon-coupé aktig modell (litt som ID5) en gang uttpå høsten, sannsynligvis på markedet første halvår 2024.

Satser tungt

Tysk presse antyder at avtalen gjelder til sammen 1,2 millioner plattformer fra VW – vi snakker med andre ord seriøse volumer her. Og så kommer vel Ford etter hvert på banen selv også.

Disse VW-deriverte modellene skal bygges i Köln (si farvel for alltid til Fiesta til sommeren) mens Valencia skal få elbiler utviklet i USA når de en gang blir klare.

Imidlertid skal det la seg gjøre å lese USA ut av denne bilen også. Det er ikke lenge siden Martin Sander, sjefen for Ford Europas elbil-satsing sa at «hans» Forder fremover skulle få et «Unapologetially American Design».

Designeren

Da jeg spurte Liviu Tudoran om hva som var «Ikke-be-om-unnskyldning-amerikansk» ved bilen hans, skjønte han ikke hva jeg spurte om.

Han var ansvarlig for eksteriøret på denne bilen som mange ser på som være-eller-ikke-være for Ford i Europa.

Flink fyr. Fra Romania, utdannet i Italia og har nå tegnet en veldig europeisk bil for en amerikansk eier. Før det var han med i en studentgruppe som viste en gledelig underlig Abarth på Genève-utstillingen i 2011, deretter en stund hos Bertone, mens det faktisk fremdeles blomstret der, og så mange år hos Mazda, før det altså ble Ford de siste åtte årene.

Fornøyd med bilen sin, han viste meg mange subtile detaljer og skrøt av hjelpen fra Fords vindtunnel i Köln, selv om noen Cw-verdier heller ikke er offentlige ennå, og veldig fornøyd med prototype-byggerne som du fremdeles må til Torino for å finne, og spesielt fornøyd med en tur til Beitostølen i september for å jobbe med noen promosjonsbilder – både stills og levende.

Imponert over norsk bilpark

– For en bilpark dere har i Norge, sa han med store øyne. – Millionbiler over alt.

Selv i Tyskland ser man ikke Taycaner i hvert gatekryss, og der er Jaguarer fremdeles ganske eksotiske.

Jeg forsøkte å fortelle ham at han åpenbart hadde lagt et veldig godt grunnlag for de to store jobbene Ford nå må gjøre med denne bilen.

Det første er å forklare at dette er en ekte Ford fra kjøl til mast, men at de har vært så heldige at de har fått andre til å ta barnesykdommene. (Fremdeles er det folk som ser på denne type kryss-fertilisering – Ford pluss VW liksom! – som dypt forræderi og en svik mot all DNA).

For det andre må denne, og den neste, få Ford tilbake dit de skal være – minst. Til de samme åtte prosent markedsandel de hadde i 2011, som nå er skrumpet inn til 4,6. Og til en situasjon der de tjener penger igjen – siden 2018 har de tapt 1.330 millioner dollar i Europa.

Sparsomt med spesifikasjoner

Men, det må jeg si, jeg begynner å bli ganske nysgjerrig på spesifikasjonene jeg også.

Ford har nemlig vært ekstremt gjerrig på konkrete informasjoner om den nye Explorer. Men etter at den slapp fri på formiddagen den 21. mars er det dukket opp noen data her og der som vi har samlet opp.

Den nye folkebilen

For det første er det ting (akselavstand) som tyder på at vi har foran oss en bil bygget på ID.4 og ikke med ID.3 base, som jeg hele tiden har trodd.

Målene ser ut til å være 446 x 187 x 160 (uten speil) på en akselavstand som måler 277 cm.

I hjulavdelingen kan du velge mellom 19, 20 og 21 tommer. Og ja, du kan montere hengerfeste som, avhengig av motor, drar 1200 eller 1400 kg.

Via den elektriske bakdøren har du plass til 450 liter i bagasjerommet. Med det splittbare baksetet helt nede har du 1.400 liter.

Dessuten har du en boks på 17 liter mellom forsetene. Den kan ta tre 1,5 liters flasker og en enliters. Også bak 16,6-tommers skjermen er det et oppbevaringsrom. Såkalt «hemmelig».

Drivlinjene byr på enten 125 eller 210 kW med bakhjulsdrift. Toppversjonen har 350 kW og trekker både foran og bak.

Med det største batteriet vil den kunne ha en rekkevidde på 500 km.