Jaguar viser sitt dobbelt-null

Oppbygningen til nattes store happening har vært intens.

De siste tre årene, ja visst – men spesielt de siste tre ukene.

Og hva som skal skje?

Jo. Hente den sovende bjørnen … jaguaren da … ut fra hiet, blåse liv i den og se hvordan den har endret seg fundamentalt.

Hvordan den nå har fornektet hele sin bakgrunn, destruert all gammel DNA slik at ikke en «Crime Scene» i verden har muligheter til å finne sporene uansett hvor avanserte forensics som blir brukt, den har vært gjennom tidenes plastiske operasjon og har samtidig fått utlevert en ny personlighet som ikke engang en doktor Victor Frankenstein på Speed hadde klart å gjøre maken til.

Nå vet vi jo ikke noe om det som er under skallet. Men i natt ble altså konseptbilen avduket ved en kunsthappening i Miami, og det eneste vi egentlig har – hvis vi skal heve oss over all støyen dette prosjektet har vært omgitt av – er det vi ser nå.

Muskelparodi

Jeg har riktignok vært litt nærmere – jeg har sett den rosa bilen på plass i designsenteret hos Jaguar.

Ved første blikk var reaksjonen min: Hææææ? … Er jeg kommet på høstens SEMA utstilling?

For meg så den ut som en muskelparodi, her har man poppet protein-pellets til panseret ble så langt som det var mulig å få det, og det lille som stikker opp av kroppen nesten ikke syns mer.

(saken fortsetter)

Sikkert korrekte proporsjoner hvis det er Miami-mesterskapet i muskelmasse man skal vinne – uten tanke på hvordan muskelmassen er fordelt.

Verdens største overheng foran og nesten ikke noe bak er kanskje harmonisk? Og en cab så langt backwards at du kan like godt ta med deg sparkesykkelen dersom du virkelig vil inn i den Dolce e Gabbana-butikken du har parkert foran med snuta frem. Det kan bli i lengste laget hvis du må gå.

Selve coupéen er blitt så lav at du står der og venter på at noen skal bruke pumpa slik at taket og rutene kan heve seg i hvert fall litt.

(saken fortsetter)

Ser ut som en bil

Men glem proporsjoner og overflater og hvordan den egentlig er plantet på de übergrosse hjulene sine.

Den ser ut som en bil!

Det er det som er problemet.

Den som skulle sjokkere, etterlate oss med hakaslepp, sette nye målestokker for hele dette øvre segmentet av god smak og avansert tidsånd, er så ganske utvilsomt en bil.

Kall den gjerne en parodi på en bil, men vis den til en gjennomsnitts to-åring. Han ville ikke måpe av begeistret overraskelse, han ville sagt BIL og fortsatt å leke med sitt.

Bilen som skal endre alle spillereglene

Et av premissene for dette eventyret er batteridrift.

Oppe i hodet mitt betyr batteridrift at disse stein konservative bildesignerne vil kunne frigjøre seg komplett fra alle funksjonelle begrensninger (bortsett, kanskje, fra hjul) når de skal gi bilen en «ny» arkitektonisk utforming.

Ingen har benyttet seg av det.

Mangler bakrute

Denne gangen hadde egentlig Jaguar lovet oss at det er en slik revolusjon, åpenbaring, vi skal kunne vente oss.

I stedet har vi fått et kjempegjesp uansett hvilken vinkel vi ser den fra. Riktignok har den et lite avvik rett bakfra – null bakrute.

Er det så langt revolusjonen er kommet?

Bowie på sitt nest beste gikk uttapå alle stunt Jaguar har forsøkt seg på i denne kampanjen så langt.

Men så får jeg en snikende mistanke om at allikevel er det Jaguar og deres egen smarte Merlin – trollmannen Gerry McGovern – som er i ferd med å ta innersvingen på oss.

Jaguar går bananas

Om noen timer – når de har kjørt dette showet til den rungende avslutningen og er klare til å ta imot applausen, drar alle maskene av og lar alle kulissene forsvinne og ler seg i hjæl av at vi ikke skjønte poenget.

Double Zero

Ikke bare skulle de vise oss null og ingenting – de skulle vise oss dobbelt opp av null og ingenting!

«Uttal det Double Zero» ber de om i verdens spinkleste pressemelding.

Da først gikk det opp for meg at jeg kanskje er utsatt for verdens største og mest kostbare practical joke?

Jeg er redd fasiten ikke er så lovende.

Tenk om vi kunne sette oss ned og dekonstruere alle premissene som har vært presentert i forkant av dette pompøse opplegget.

Dream on …

En ting er sikkert, jeg har vært med på noe av den mest spesielle markedsjobben i bilbransjens underlige historie. Og jeg skjønner fremdeles ikke verken hvorfor eller hvordan eller for hvem.

Jeg vet bare at jeg er langt fra ferdig med den, det er fremdeles spennende elementer her. Men at jeg noensinne skal komme til å stå der med åpen munn og kalle bilen en designsensasjon – «akkurat det vi trengte nå» – det tviler jeg på.