Kontakt med den store verden

Slik auksjonsfirmaer skriver katalogtekster kan man bli andpusten før man kommer til første punktum.

Men akkurat denne katalogen er vanskelig å toppe – her har nemlig RM Sotheby’s et tilbud jeg ikke kan huske maken til, og som nok heller aldri vil komme i nærheten av å bli gjentatt.

Den het egentlig Rudi Klein Collection, men selges i disse dager som Junkyard Auction – noe den virkelig er.

På tross av Miuraer og Gullwing og en utrolig mengde Maybach, og ikke mindre enn fire Mercedes 600.

Til sammen er det 359 katalognummer i online-auksjonen. Der du finner et eller to Borrani hjul til en spesiell Ferrari – eller en hel garderobehylle full av Nardi ratt eller girkasser eller forgassere som er forbausende godt bokført.

Og til selve auksjonen er det 208 katalognummer – hva med 37 Porsche 356? Den ene mer rotten enn den andre.

Og så er det sensasjonsaspektet da. Med det fullstendig hemmelige lageret til en skrotnisse som holdt seg helt for seg selv og først nå er dørene åpnet til dette paradiset.

I skrivende stund aner jeg ikke noe om prisene som blir oppnådd. Det eneste jeg vet er at dette må være en svært lovende mulighet for dem som forsøker å ha et delelager for kurant og ukurant fra 70-tallet og årene før.

De som kjøper bilene herfra kan umulig kjøpe annet enn chassisnummeret og har funnet ut at det er fortjeneste i en såkalt chassis number restauration: bygge en helt ny bil oppå den gamle identiteten.

For en million Euro kommer du langt, får du solgt den for to har du en god fortjeneste.

Og så til saken, for midt på gulvet i Hall D på Oslo Motor Show sto det en bil som bringer oss rett inn til Rudi Kleins innerste kontorer.

Klein kom til USA på 50-tallet. Startet i kjøttbransjen, gjorde det godt, begynte å samle på biler til de grader at han opprettet en vraksamling der han samlet på, og delvis demonterte, biler han anså som historisk verdifulle.

I veldig stor grad biler som hadde kollidert eller på andre måter var skadet før han fikk tak i dem. Han hadde åpenbart svært god smak, hvem ellers hadde hentet inn en spesiell, åpen Facel Vega eller en Iso Grifo prototype?

Han døde i 2001, da hadde to tyskere gjort et langt besøk hos ham og utgitt en stor bok om det hele.

Der har du det fantastiske, hemmelige samlingen.

Men familien hadde åpenbart ikke spesielt talent for å håndtere en slik arv. De fortsatte å selge i ganske liten skala, og folk kom og gikk og historiene om det utrolige skatt-kisten ble mer og mer overdrevne inntil Sotheby’s altså fant SesamSesamLukkDigOpp-nøkkelen.

En av dem som kjente til skrotsamlingen, og gjorde noe ut av det, var Egil Baumann - opprinnelig kirkenesværing, men bosatt på Ottestad rett sør for Hamar. 

I 2018 kjøpte han hjem noen rester av en Porsche 356 som han faktisk er i ferd med å restaurere og som han lover skal bli en ferdig bil.

Da han fikk den hjem hadde den stått hos Klein siden 1972. Nå hadde han lånt den til sin gode venn Øystein Asphjell som er noe av det mest luftkjølte jeg vet om og som dessuten er en av dem som står bak podcasten «ScoochPodden».

Slik den sto på Oslo Motor Show minnet den oss på en tysk slakters amerikanske drømmer, men mest sto den der som et symbol på den ukuelige optimismen noen gammelbilfolk har når de setter i gang.

En skikkelig 356 sto rett ved siden av som eksempel på hvor langt det er frem.

Kan vi håpe å se en ferdig 356, ex-Klein, på det tjuende Oslo Motor Show i 2030?

Hvis du er svært opptatt av hvordan auksjonen gikk vil du nok kunne hente noen detaljer her med tiden.